Avansert søk

Vanleg søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

skrik

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å skrike (, 1);

lyd av skriking

Døme

skrik og skrål;
setje i eit skrik

- fugleskrik
- ungeskrik

Faste uttrykk

mykje skrik og lite ull
- mykje strev utan nyttig resultat
- mykje oppstyr utan særleg grunnlag
siste skrik
nyaste moten
rysjar og volangar er siste skrik frå Paris

Artikkelside

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

ord som refererer til skapningar, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal, og ord brukt som namn på personar, dyr, stader, institusjonar og anna (skrive med stor førebokstav);

jamfør appellativ ( og proprium