Avansert søk

33 treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

open

adjektiv

Opphav

norrønt opinn ‘vend oppover’; samanheng med opp

Tyding og bruk

  1. ikkje lukka eller stengd
    Døme
    • eit ope vindauge;
    • skjorta er open i halsen;
    • vegen over fjellet er open for biltrafikk;
    • ei open bok
  2. ikkje dekt til;
    utan ly
    Døme
    • ein open båt;
    • her er så ope for vinden
  3. med god plass og fritt utsyn;
    vid
    Døme
    • i open sjø;
    • ein open plass der folk møtest
  4. som ikkje er fylt;
    tom, ledig
    Døme
    • skjemaet har eit ope rom til underskrifta;
    • stillinga står open ut året
  5. tilgjengeleg for allmenta
    Døme
    • museet er ope på søndagar;
    • førelesingane på universitetet er opne;
    • eit ope møte
  6. som ikkje skjuler avgjerder og handlingar
    Døme
    • arbeide for eit opnare samfunn
  7. utan atterhald;
    Døme
    • vere open mot nokon
    • brukt som adverb:
      • snakke ope om noko
  8. klar, tydeleg;
    • brukt som adverb:
      • han har lenge vore ope homofil
  9. Døme
    • vere open for nye synspunkt;
    • ha eit ope blikk for mangfaldet i samfunnet
  10. ikkje avgjord;
    uløyst
    Døme
    • eit ope spørsmål
  11. som ein kan utvide eller byggje ut
    Døme
    • opne ordklassar
  12. om vokal: som blir laga med låg tungestilling;
    om staving: som sluttar på vokal

Faste uttrykk

  • for open scene
    1. med sceneteppet frådrege
      • applaus for open scene
    2. som alle kan observere
      • ei oppgjerd for open scene
  • for opne dører
    med tilgjenge for publikum
    • rettssaka gjekk for opne dører
  • halde auge og øyre opne
    følgje nøye med
  • halde ope
    la butikk eller anna verksemd vere open for kundar
  • liggje ope i dagen
    vere heilt tydeleg
    • det ligg ope i dagen at det er duka for strid
  • med opne auge
    medviten om kva ein gjer
    • feil som er gjort med opne auge;
    • gå inn i ein vanskeleg situasjon med opne auge
  • ope brev
    brev til ein person eller institusjon som blir offentleggjort i pressa
  • ope landskap
    1. landskap utan skog, åsar eller fjell som stengjer for utsyn
  • ope sår
    1. sår som ikkje har fått skorpe på seg
    2. vond konflikt
  • ope vatn
    isfritt vatn
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • spele med opne kort
    ikkje løyne noko
  • ta imot med opne armar
    ta imot med velvilje og glede
  • under open himmel
    ute i det fri

snerpe 2

snerpa

verb

Opphav

norrønt snerpa ‘kvesse, skjerpe’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snerpe saman munnen
  2. lage ei tynn skorpe
    Døme
    • det snerpte på vatnet
  3. brukt som adjektiv: som får slimhinner til å trekkje seg saman
    Døme
    • syrleg og snerpande kvitvin

Faste uttrykk

  • snerpe seg saman
    dra seg i hop

skareføre

substantiv inkjekjønn

Opphav

av skare (1 og føre (1

Tyding og bruk

føre med hardfrosen skorpe på snøen eller med hard kornsnø

skorpne

skorpna

verb

Opphav

av skorpen

Tyding og bruk

tørke inn
Døme
  • såret skorpnar snart

skorpen

adjektiv

Opphav

norrønt skorpinn

Tyding og bruk

dekt med skorpe (1, 1);
inntørka (og hard);
skrukkete
Døme
  • brødet er skorpe

skorpe 2

skorpa

verb

Faste uttrykk

danne 1

danna

verb
kløyvd infinitiv: danna

Opphav

av dan

Tyding og bruk

  1. få noko til å oppstå;
    Døme
    • danne regjering;
    • danne nye ord;
    • vi treng å danne meir teori
  2. gje noko bestemd form eller utsjånad;
    Døme
    • dei danna ei rekkje;
    • solstrålane dannar ei vifte
  3. Døme
    • danne eit nytt politisk parti;
    • danne aksjeselskap;
    • dei danna ei ny foreining
  4. Døme
    • danne grunnlag for vurderinga;
    • tilfella dannar eit mønster;
    • danne baktropp;
    • dette danna utgangspunktet for diskusjonen

Faste uttrykk

  • danne seg
    1. bli til utan tydeleg eller opplagd påverknad frå nokon;
      oppstå
      • det danna seg kø framfor inngangen;
      • det dannar seg is på vatnet;
      • det kjem til å danne seg skorpe på såret
    2. få ei viss mental førestilling eller oppfatning (2)
      • danne seg eit bilete av situasjonen;
      • prøve å danne seg ei meining om noko;
      • komiteen danna seg eit positivt inntrykk av kandidatane

stukk

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk stucco, opphavleg germansk ‘hard skorpe’; samanheng med stykke (1

Tyding og bruk

masse av kalk og gips til å smørje på og dekorere tak og vegger med

snerke 2

snerka

verb

Opphav

av snerk

Tyding og bruk

  1. danne snerk
    Døme
    • mjølka snerkar seg
  2. lage ei tynn skorpe, særleg av is
    Døme
    • det snerkar på vatnet

skån

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skán; samanheng med skinn

Tyding og bruk

  1. hard skorpe;
    tørka leivningar
    Døme
    • osten har ei hard skån
  2. tynn skare
    Døme
    • om natta vart det skån på snøen