Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammalfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; frå gresk kanthos

Tyding og bruk

  1. skjeringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Døme
    • høvle kanten
  2. ytste del eller rand
    Døme
    • kanten av bordet
  3. smalaste side;
    Døme
    • liggje kant i kant;
    • stå på kant
  4. side, retning
    Døme
    • vere frå den kanten av landet;
    • sjå seg om til alle kantar;
    • eg ventar ikkje noko godt frå den kanten;
    • kva for kant kjem du frå?

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
  • ha skarpe kantar
    vere vanskeleg å omgåast
  • kome på kant med
    bli usamd med;
    kome i motsetnad til
  • på ein kant
    (lett) rusa
  • på kanten
    på grensa til det ein kan godta eller akseptere
    • vere heilt på kanten av det forsvarlege;
    • graffiti som er på kanten

-eder

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk hedra ‘plass, flate’

Tyding og bruk

suffiks brukt i nemningar for geometriske lekamar der førsteleddet syner kor mange sideflater lekamen har;

oktaeder

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør okt- og -eder

Tyding og bruk

geometrisk lekam som er avgrensa av åtte plane sideflater

prisme

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk prizein ‘sage’

Tyding og bruk

  1. tre- eller fleirsida lekam av glas eller liknande som kan bryte lys
  2. i matematikk: lekam med parallelle og kongruente grunnflater og med tre eller fleire sideflater som er parallellogram

skarpkanta

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med éin eller fleire skarpe kantar
    Døme
    • skarpkanta stift
  2. om planke eller bord: heil skurdflate på alle kant- og sideflater;
    motsett vankanta

skarpkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. kant som er skarp
  2. om trelast: heil skurdflate på alle kant- og sideflater;
    motsett vankant (1)
    Døme
    • skurdlast med skarpkant