Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

rute 3

ruta

verb

Tyding og bruk

Døme
  • rute opp eit ark

rute 4

ruta

verb

Opphav

av rute (2, jamfør ruter (2

Tyding og bruk

styre elektronisk trafikk i ei viss lei
Døme
  • naudsamtalene blir ruta til den nærmaste sentralen

rute 5

ruta

verb

Opphav

truleg av lågtysk ruten ‘flakke ikring og røve’; òg samanheng med norrønt hrióta ‘fare fram’

Tyding og bruk

tumle, bråke, ståke, svire