Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
61 treff

Nynorskordboka 61 oppslagsord

flytte

flytta

verb
kløyvd infinitiv: flytta

Opphav

norrønt flytja; samanheng med flyte (1 , opphavleg ‘la flyte bort’

Tyding og bruk

  1. føre til ein annan stad
    Døme
    • flytte brikkene i ludo;
    • flytte blikket;
    • han flytter stolen nærmare;
    • dei flytta tallerkane frå bordet til kjøkenet
  2. skifte tilhaldsstad eller bustad
    Døme
    • flytte heimanfrå;
    • flytte på setra;
    • flytte inn i nytt hus;
    • skal du snart flytte?
    • han flyttar inn i barndomsheimen;
    • ho flytta frå Moss til Oslo;
    • dei har flytta frå kvarande;
    • mange arbeidsplassar er flytta ut av byen;
    • ho kjem flyttande frå byen

Faste uttrykk

  • flytte grenser
    endre eller få nokon til å endre oppfatning
    • denne bilen representerer teknologisk nytenking og flyttar grenser
  • flytte på seg
    skifte bustad eller arbeid
    • det kan vere godt å flytte på seg og prøve noko anna
  • flytte saman
    bli sambuarar
  • flytte seg
    røre på seg, bevege seg
    • flytt deg!
    • regnet er venta å flytte seg nordover
Artikkelside

postleggje, postlegge

postleggja, postlegga

verb

Tyding og bruk

Døme
  • brevet var postlagt i Oslo
Artikkelside

jernbane, jarnbane

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

etter tysk Eisenbahn

Tyding og bruk

  1. skjenelagd bane for tog;
    Døme
    • leggje jernbane;
    • jernbana mellom Oslo og Eidsvoll vart opna i 1854
  2. Døme
    • reise med jernbane;
    • bruke jernbana til transport
  3. Døme
    • gå ned på jernbana;
    • ha kort veg til jernbane og buss
  4. organisasjon som driv transport med tog
    Døme
    • vere tilsett ved jernbana
Artikkelside

statsinstitusjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

institusjon som er ått (og driven) av staten
Døme
  • flytte statsinstitusjonar ut frå Oslo;
  • statsinstitusjonar som Forsvaret og Vinmonopolet
Artikkelside

vikamål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på bydelen Vika (Pipervika) i Oslo og mål (2

Tyding og bruk

folkemålet i Oslo
Artikkelside

parallelt univers

Tyding og bruk

Sjå: parallell
  1. (førestillings)verd som liknar på vår eiga verd, men som har fundamentale forskjellar
    Døme
    • i det parallelle universet i boka er Oslo fylt av tussar og troll;
    • dei rike lever i eit parallelt univers
  2. i astronomi: førestilling om at det eksisterer mange univers, som ikkje kan observerast direkte, men som kan påverke og bli påverka av vårt univers
Artikkelside

spartakiade

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til Spartacus, leiaren for slaveoppreisten i Italia 73–71 f.Kr.; nylaging etter olympiade

Tyding og bruk

om eldre forhold: internasjonalt idrettsstemne skipa til av venstreradikale ungdomsorganisasjonar
Døme
  • vinteren 1928 var det spartakiade i Oslo
Artikkelside

utflytta, utflytt

adjektiv

Tyding og bruk

som har flytta vekk (frå heimstaden)
Døme
  • utflytta trønderar i Oslo;
  • utflytta bedrifter
  • brukt som substantiv:
    • dei utflytta kom heim til jul og påske
Artikkelside

fare 2

fara

verb
kløyvd infinitiv: fara

Opphav

norrønt fara

Tyding og bruk

  1. flytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farande (1)
    Døme
    • fare på fiske;
    • fare sin veg;
    • fare til Oslo med tog;
    • fare vidt;
    • fare sjøvegen;
    • fare vill;
    • der fór han;
    • har dei alt fare?
    • tider som er farne
  2. sveipe over
    Døme
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. flytte seg fort;
    suse, fyke, renne
    Døme
    • fare gjennom lufta;
    • fare over ende;
    • fare opp;
    • fare på dør;
    • fare laus på nokon
  4. halde på, drive (med)
    Døme
    • fare med sladder;
    • det fer til å kvelde;
    • fare stilt med noko

Faste uttrykk

  • fare fram
    bere seg åt;
    te seg
    • fare sømeleg fram
  • fare ille
    få ei lei medferd
    • dei fer ille på glattisen
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fare ille med han
  • fare saman
    støkke (1, 1)
    • eit lysglimt fekk han til å fare saman
  • fare vill
    1. gå seg bort
  • fare åt
    oppføre seg, te seg;
    bere seg åt
    • han hadde fare gale åt
  • ikkje ha mykje å fare med
    ha dårleg med argument, kunnskapar eller liknande
  • ille faren
    ille ute, dårleg stelt
    • den som kan reise seg sjølv, er ikkje ille faren
  • la fare
    gje opp, droppe
    • la fare tankane om dette
Artikkelside

stambane

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

jernbane som er hovudsamband mellom ulike landsdelar
Døme
  • stambana mellom Oslo og Bergen
Artikkelside