Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

lute 2

luta

verb

Opphav

av lut (1

Tyding og bruk

behandle med lut (1;
bløyte i lut
Døme
  • lute fisk;
  • dei har luta møblane

Faste uttrykk

  • lute ut
    vatne luta ut av noko som har lege i lut
Artikkelside

lute 3, lùte

luta, lùta

verb
kløyvd infinitiv: luta, lùta

Opphav

norrønt hluta; av lott

Tyding og bruk

  1. skifte i luter (2;
    Døme
    • lute sund ein stokk
  2. Døme
    • lute bort
  3. tildømme ein lut

Faste uttrykk

  • lute seg inn
    krevje sin part av ein fangst eller liknande
  • lute ut
    dele ut i luter
Artikkelside

utluting 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

uttrekking av løyselege stoff i væske som er tilsett lut eller andre løysingsmiddel;
det å lute ut
Artikkelside

utluting 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

slute

sluta

verb

Opphav

norrønt slúta

Tyding og bruk

henge ned, vere nedbøygd, lute
Døme
  • greinene på trea sluter av all snøen
Artikkelside

lute ut

Tyding og bruk

dele ut i luter;
Sjå: lute
Artikkelside

lute seg inn

Tyding og bruk

krevje sin part av ein fangst eller liknande;
Sjå: lute
Artikkelside

lute ut

Tyding og bruk

vatne luta ut av noko som har lege i lut;
Sjå: lute
Artikkelside

lutt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk lute og fransk luth; frå arabisk al’ud, opphavleg ‘instrument av tre’

Tyding og bruk

strengeinstrument som kan minne litt om ein gitar
Artikkelside

lutetium

substantiv inkjekjønn

Uttale

luteˊtium

Opphav

av namnet Lutetia, romersk namn på Paris

Tyding og bruk

sjeldan metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 71;
kjemisk symbol Lu
Artikkelside