Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • hogge med den skarpaste øksa
  2. spiss, brå
    Døme
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving;
    • skjere med ein skarpare vinkel
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • gjere biletet litt skarpare;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Døme
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Døme
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Døme
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Døme
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Døme
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Døme
    • det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i kroppen;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor;
    • høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen;
    • den svarte hesten er sterkast
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    1. alkohol eller andre rusmiddel
    2. noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb

utsegn

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko som blir eller er sagt;
    ord, ytring;
    munnleg vitnemål;
    påstand
    Døme
    • ei krass utsegn;
    • utsegna hans var lite gjennomtenkt;
    • mange utsegner tyder på dette
  2. Døme
    • rådet gav ei utsegn om saka

overdyngje, overdynge

overdyngja, overdynga

verb

Tyding og bruk

gje i store mengder
Døme
  • overdyngje med informasjon;
  • dei vart overdyngde med krass kritikk

skarp tunge

Tyding og bruk

krass og direkte måte å snakke på;
Sjå: skarp
Døme
  • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn

krass

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; frå latin crassus ‘tjukk, grov’

Tyding og bruk

framført på ein direkte måte, med sterk språkbruk;
hard og kompromisslaus
Døme
  • krass kritikk;
  • bruke krasse uttrykk;
  • skrive ein krass leiarartikkel

drastisk

adjektiv

Opphav

frå gresk ‘handlende, virkende’; samanheng med drama

Tyding og bruk

som verkar sterkt;
Døme
  • ta i bruk drastiske middel;
  • ei drastisk skildring;
  • ein drastisk måte å gjere det på
  • brukt som adverb
    • talet har gått drastisk ned

ramsalt

adjektiv

Opphav

av ram-

Tyding og bruk

  1. svært salt
    Døme
    • ramsalt sild
  2. i overført tyding: krass, skarp, saftig (2)
    Døme
    • ramsalt humor;
    • ramsalt kritikk

hardkokt, hardkoka

adjektiv

Tyding og bruk

  1. om egg: kokt så lenge at plomma har stivna;
    til skilnad frå blautkokt
    Døme
    • eit hardkokt egg
  2. einsidig dogmatisk, skjematisk, lite smidig
    Døme
    • hardkokt materialisme;
    • ein hardkokt militarist
  3. utan rom for kjensler;
    Døme
    • ein hardkokt roman;
    • ein hardkokt kriminalfilm