lakk
substantiv hankjønn
Opphav
av mellomalderlatin lacca; opphavleg frå sanskritTyding og bruk
- middel til å stryke på eit materiale for å gje ei hard, blank og sterk overflate
Døme
- gje golvet to strøk lakk
- som etterledd i ord som
- emaljelakk
- kvistlakk
- naglelakk
- (raud) fast masse som blir tjuktflytande ved oppvarming, og som blir brukt til å forsegle brev, pakker og liknande;
- ekte eller imitert lêr med blank overflate
Faste uttrykk
- ripe i lakkenskade på omdømet
- tapet var ei stygg ripe i lakken for laget;
- politikeren hadde nokre riper i lakken