Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

glane 2

glana

verb

kløyvd infinitiv: glana

Opphav

samanheng med gli, glans og glåme; opphavleg ‘lyse, skine’

Tyding og bruk

glo (2, 1), stire, kike (1
Døme
- glane på noko;
- stå og glane
glipe, glimte (særleg mellom skyer eller i synsranda)
Døme
- det glaner på himmelen

glåpe

glåpa

verb

Opphav

jamfør islandsk glápa; samanheng med glåme

Tyding og bruk

glåme, glane (, nistire

Døme

ikkje stå slik og glåp!

glåme

glåma

verb

Opphav

norrønt glám- i samansetningar

Tyding og bruk

stire, glane, glo;

gjere store auge

Døme

glåme etter noko;
ho glåmte på meg;
bli ståande og glåme

glåm

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk