Avansert søk

2378 treff

Nynorskordboka 2378 oppslagsord

fløyte 4

fløyta

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (1

Tyding og bruk

  1. få til å flyte;
    få på flot
    Døme
    • fløyte ein båt;
    • fløyte garnet
  2. føre på vatnet, la drive
    Døme
    • fløyte tømmer
  3. lette frå grunnen
    Døme
    • fløyte ein stein
  4. skunde på;
    lette, hjelpe på
    Døme
    • fløyte arbeidet

Faste uttrykk

  • fløyte seg
    1. flyte opp;
      halde seg flytande
    2. gå fortare
      • klokka fløyter seg to minutt i døgnet

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: tapa

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    2. bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!

forsetje, forsette

forsetja, forsetta

verb
kløyvd infinitiv: forsetja, forsetta

Tyding og bruk

  1. setje gale;
    Døme
    • forsetje saksa
  2. øyde opp, sløse bort
    Døme
    • forsetje pengane
  3. føre, drive ut or kurs
    Døme
    • skipet vart forsett
  4. setje i knipe;
    presse (hardt);
    gå hardt på;
    Døme
    • myggen er åt å forsetje meg
  5. ta makta over
    Døme
    • bli forsett av redsle

forlise

forlisa

verb

Opphav

frå lågtysk, av nederlandsk opphavleg ‘tape’; etterleddet samanheng med laus

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forlise alt ein eig
  2. lide skipbrot;
    Døme
    • skipet forliste
    • brukt som adjektiv
      • forliste sjømenn
  3. gå til grunne;
    gå i oppløysing
    Døme
    • familien forliste
    • brukt som adjektiv
      • eit forlist ekteskap

tennmekanisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mekanisk eller elektrisk innretning som får ei fenghette eller ein detonator til å gå av
  2. mekanisme som blir brukt til å tenne (1, 3) ei eksplosiv ladning med

tenne 1

tenna

verb

Opphav

mellomnorsk tenda; jamfør norrønt tendra

Tyding og bruk

  1. få noko til å brenne;
    Døme
    • tenne bål;
    • tenne ei fyrstikk;
    • tenne seg ein sigarett
  2. skru på elektrisk lys
    Døme
    • tenne ei fyrlykt;
    • tenne taklampa;
    • tenne blinklyset i rundkjøringar
  3. få ein sprengladning til å gå av
    Døme
    • tenne fyrverkeri;
    • tenne ei bombe
  4. aktivere tenning (2)
    Døme
    • motoren tende på første forsøk
  5. fate eld, fengje
    Døme
    • det tende i flishaugen
  6. gjere oppglødd;
    inspirere
    Døme
    • talaren tende tilhøyrarane
  7. bli eller gjere seksuelt lysten
    Døme
    • tanken tende ho;
    • dei tende kvarandre med ein gong
  8. få til å loge opp;
    vekkje til live
    Døme
    • tenne ei von;
    • tenne gneisten i partiet

Faste uttrykk

  • tenne opp
    lage eld
    • tenne opp i peisen
  • tenne på
    1. starte brann
      • nokon prøvde å tenne på huset
    2. bli oppglødd;
      kjenne seg tiltrekt av
      • tenne på utstrålinga til nokon;
      • sjefen tende på ideen
  • tenne på alle pluggane
    bli eitrande sinna

tennar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. apparat til å tenne (1, 1) på med
    Døme
    • tennar til sigarettar
  2. innretning som ein bruker for å få eksplosiv til å gå av;
    Døme
    • elektrisk tennar

svang 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

etter tysk

Faste uttrykk

  • gå i svang
    vere i omløp;
    vere vanleg
    • sjukdommar gjekk i svang

tøle

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som tol (2

Tyding og bruk

oftast i fleirtal: utstyr, saker, småting;
Døme
  • pakke saman tølene sine;
  • ta tølene sine og gå;
  • eg skal sjå etter i tølene mine