Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

brenne 1

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna

Tyding og bruk

  1. vere i brann;
    stå i loge;
    Døme
    • låven brenn;
    • det brann hos grannen;
    • det vil ikkje brenne i omnen
  2. lyse som eld;
    skine sterkt
    Døme
    • himmelen brann i vest;
    • stjernene brenn på himmelen
  3. bli uttørka av for sterk varme;
    bli svidd
    Døme
    • graset brann og visna bort
  4. Døme
    • næringsemne som brenn i cellene
  5. vere eller kjennast heit
    Døme
    • føtene brann i skoa;
    • blodet brenn i årene
  6. Døme
    • halsen brann av tørste;
    • såret brann
  7. ha sterke kjensler for noko;
    vere intenst oppteken av noko;
    kjenne sterk trong eller lyst;
    Døme
    • brenne av lyst til å hjelpe;
    • brenne for ei sak;
    • ho brenn for miljøet;
    • han brenn etter å kome i gang

Faste uttrykk

  • brenne inne
    miste livet ved brann inne i ein bygning
    • heile buskapen brann inne
  • brenne inne med
    1. ikkje få selt noko ein vil bli av med
      • brenne inne med varene
    2. ikkje få seie noko ein vil ha fram
      • brenne inne med eit spørsmål
  • brenne ned
    1. brenne til det er oppbrukt
      • lyset brann ned
    2. bli heilt øydelagd i brann
      • huset brann ned til grunnen
  • brenne opp
    brenne til det ikkje er noko att
    • bålet har brunne opp;
    • huset brann opp
  • brenne ut
    1. brenne til det ikkje er noko att
      • bålet har brunne ut;
      • bilen brann ut
    2. om sjukdom: slutte å vere aktiv
      • gikta har brunne ut

hår

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hár

Tyding og bruk

  1. trådforma utvokster eller hudvedheng hos fleircella dyregrupper;
    særleg brukt om tynt strå av forhorna overhudsceller hos menneske og andre pattedyr
    Døme
    • han hadde ikkje mange håra att på hovudet
  2. samla hårvekst, særleg på hovudet
    Døme
    • ha raudt, tjukt hår;
    • få grått hår;
    • vaske og føne håret;
    • setje opp håret i ein topp
  3. i botanikk: trådliknande utvokster frå cellene i overhuda på planter

Faste uttrykk

  • eit hår i suppa
    noko som er ubehageleg eller passar dårleg
  • gje nokon grå hår
    vere årsak til at nokon opplever sorg eller irritasjon
  • henge i eit hår
    så vidt kunne bergast;
    henge i ein tynn tråd
  • ikkje eit hår betre
    ikkje det spor betre
  • ikkje krumme eit hår på hovudet til nokon
    ikkje skade nokon fysisk i det heile
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • lyfte seg sjølv etter håret
    setje seg sjølv i ein betre situasjon ved hjelp av eigne krefter
  • med hud og hår
    fullstendig
    • ulven slukte byttet med hud og hår;
    • han slukte historia med hud og hår
  • med hår på brystet
    mandig;
    sterk og barsk
    • laget treng ein spelar med hår på brystet
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
  • på håret
    så vidt
    • det var på håret at vi rakk ferja
  • slå ut håret
    (etter engelsk let one’s hair down) slå seg laus og more seg
  • stryke med håra
    føye eller smiske med
    • det er best å stryke han med håra

vevsvæske

substantiv hokjønn

Opphav

av vev (2

Tyding og bruk

væske som strøymer kring cellene i kroppen og gjev frå seg næring og tek opp avfallsstoff

signalstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stoff (1) som overfører signal mellom cellene i ein organisme
    Døme
    • dopamin er eit viktig signalstoff

gliacelle, gliaselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

samnemning for celler i nervesystemet som har ulike funksjonar, særleg støtte og isolsasjon;
til skilnad frå nervecelle
Døme
  • over halvparten av cellene i hjernen er gliaceller

lymfe

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk lymphe; frå latin ‘klart vatn’

Tyding og bruk

klar, bleikgul væske som strøymer gjennom lymfesystemet og gjev frå seg næring til cellene og fører bort avfallsstoff frå dei

lymfeåresystem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

røyrsystem som leier lymfe frå cellene til dei store venene nær hjartet;

Y-kromosom, y-kromosom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i biologi: kjønnskromosom som berre finst einskilt hos det eine kjønnet av same art (hos mennesket i cellene til mannen, der det finst eitt X- og eitt Y-kromosom); jamfør X-kromosom

meiose

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘minking’, av meion ‘mindre’

Tyding og bruk

celledeling som fører til at talet på kromosom i dei nye cellene blir halvert;
til skilnad frå mitose

molekylærbiologi, molekylarbiologi, molekylbiologi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grein av biologien som handlar om oppbygging, funksjon og regulering av cellene