Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol, trolle ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: (stort) stygt, sterkt og ofte farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen, berget eller sjøen
    Døme
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller eit troll (1)
  3. slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning, særleg menneske
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ho er eit troll av ei syster;
    • eit troll til hest
  4. Døme
    • trugslane på nettet vart følgde opp av politiet og trolla vart haldne ansvarlege
  5. nemning for ulike små dyr som ofte er rekna som ekle eller plagsame
    Døme
    • det er mykje troll i graset
  6. Døme
    • skade nokon med troll

Faste uttrykk

  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp av ei eske når loket blir teke av

kuve

kuva

verb

Tyding og bruk

  1. gjere kuven
  2. dunge opp

Faste uttrykk

  • kuve seg
    kvelve seg opp;
    bli kuven
    • deigen kuvar seg;
    • berget kuva seg

berg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt berg, bjarg

Tyding og bruk

  1. heil eller samanhengande steinmasse;
    Døme
    • byggje på berg;
    • nakne berget stikk fram
  2. fjellslag, bergart
    Døme
    • hardt berg
  3. stor høgd av berg (1);
    (lite) fjell
    Døme
    • mellom bakkar og berg utmed havet;
    • stø som berg
  4. stor haug, dunge
    Døme
    • eit berg av mjølsekker

Faste uttrykk

  • her på berget
    (frå Holbergs ‘Erasmus Montanus’) her heime
  • stå som i berg
    stå heilt fast
    • maskinen stod som i berg
  • tru kan flytte berg
    tru kan utrette store ting

soltørke, solturke

soltørka, solturka

verb

Tyding og bruk

tørke i solvarmen
Døme
  • dei sat på det varme berget og soltørka

bortanfor, bortafor

preposisjon

Tyding og bruk

på den andre sida (av);
lenger bort enn
Døme
  • bortanfor berget;
  • eg hadde ei venninne tre hus bortanfor

kuve seg

Tyding og bruk

kvelve seg opp;
bli kuven;
Sjå: kuve
Døme
  • deigen kuvar seg;
  • berget kuva seg

bergfast

adjektiv

Opphav

av berg

Tyding og bruk

  1. som heng saman med berget
  2. fast, urikkande som berg
    Døme
    • ei bergfast tru

bergheller

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

heller (1, hole i berget

skute 2

skuta

verb

Opphav

norrønt skúta; av skut (1

Tyding og bruk

henge utover;
stikke fram
Døme
  • berget skuter fram over vegen

ekko

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. lyd som blir kasta tilbake frå ein fjellvegg eller liknande;
    Døme
    • berget gav ekko;
    • høyre ekkoet når ein roper
  2. noko som blir repetert eller vender tilbake
    Døme
    • eit ekko frå fortida;
    • dei er ekko av internasjonale trendar;
    • orda dukkar opp att som eit ekko i siste strofe