Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

sund 2

adjektiv

Opphav

av sund (3

Tyding og bruk

som har gått i bitar;
brosten, rivna;
jamfør sund (3
Døme
  • eit sundt glas;
  • sunde klede
  • brukt som adverb (med eller utan -t):
    • slå sund/sundt noko;
    • apparatet gjekk sund/sundt

standby

adverb

Uttale

stæˊndbai

Opphav

av engelsk standby

Tyding og bruk

  1. klar til å bli brukt eller aktivert;
    i beredskap, i reserve
    Døme
    • han står standby på sidelinja og ventar på å få spele;
    • leitemannskapet var standby og venta på klarsignal
  2. om elektrisk apparat: modus (2) der apparatet er på, men ikkje i aktiv bruk;
    i ventemodus
    Døme
    • fjernsynet stod på standby;
    • mobilen har batteri til 50 timar på standby

stativ

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av stativus ‘som står fast’

Tyding og bruk

mindre stillas, oppbygning eller liknande til å stø noko med eller til å setje eller hengje noko på
Døme
  • tv-apparatet stod på eit stativ

flipperspel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av engelsk flipper

Tyding og bruk

spel der ei kule trillar fram og tilbake i ein monter og kan støytast omkring når ein trykkjer på knottar på utsida av apparatet

knott 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knǫttr ‘knott, kule, ball’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha knottar under fotballskoa;
    • det er mange knottar på apparatet
  2. finhogd lauvved (som vart brukt til generatorbrensel under den andre verdskrigen)
    Døme
    • køyre på knott
  3. tjukk og stutt kropp;
    (tettvaksen) smågut

innstilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å stille inn eller bli innstilt;
    det å vere innstilt på ein viss måte
    Døme
    • innstillinga av apparatet var vanskeleg;
    • endre innstillingane på mobilen
  2. Døme
    • ha rett innstilling til problema;
    • ho har ei liberal innstilling
  3. formelt framlegg;
    Døme
    • etter innstilling frå regjeringa;
    • komiteen har levert innstillinga si
  4. Døme
    • innstilling av drifta på fabrikken

apparat

substantiv inkjekjønn

Uttale

aparaˊt

Opphav

av latin apparatus ‘førebuing, reiskap, utstyr’, av ad ‘til’ og parare ‘førebu’

Tyding og bruk

  1. instrument (1), reiskap eller maskin til teknisk, vitskapleg eller praktisk bruk;
    som etterledd i ord som fotoapparat og skumapparat
    Døme
    • straumtilførsel til elektriske apparat;
    • eit apparat for sveising med kolelektrode
  2. samverkande organ for kroppslege prosessar;
    som etterledd i ord som immunapparat og sanseapparat
  3. samansett verksemd med samverkande delar, eit mangesidig tiltak eller liknande; som etterledd i ord som støtteapparat og partiapparat
    Døme
    • det administrative apparatet i avdelinga;
    • eit stort apparat vart sett i sving da omfanget av ulykka vart kjent
  4. systematisk samling av merknader i vitskapleg arbeid
    Døme
    • utgåva har eit godt kritisk apparat;
    • apparatet av notar og tilvisingar
  5. idrett: innretning for øvingar i turn;
    Døme
    • turne i apparat

tikk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tikk (3

Tyding og bruk

Døme
  • ho høyrde eit tikk inni apparatet

bølgjelinje, bylgjeline, bylgjelinje, bølgeline, bølgelinje, bølgjeline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bølgjeforma linje
Døme
  • skrivaren på apparatet laga ei bølgjelinje bortover papiret

funksjonere

funksjonera

verb

Tyding og bruk

fungere (2), verke, gå
Døme
  • apparatet funksjonerer som det skal