Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

øydar

substantiv hankjønn

Opphav

av øyde (3

Tyding og bruk

person som øyder eller sløser
Døme
  • etter avlaren kjem øydaren
Artikkelside

øyde 3

øyda

verb

Opphav

norrønt eyða; jamfør aud

Tyding og bruk

  1. gjere aud;
    forlate, fare frå (ein stad så det blir folkelaust)
    Døme
    • øyde garden;
    • øyde huset
  2. gjere snau;
    ta alt frå
    Døme
    • øyde seg for pengar
  3. bruke, nytte (så det ikkje er nokon ting att)
    Døme
    • han hadde øydd heile formuen sin;
    • ho har øydd tolmodet mitt
  4. gjere til inkjes;
    øydeleggje
    Døme
    • øyde byen med våpenmakt;
    • elden øyder;
    • dette vil øyde venskapen mellom oss

Faste uttrykk

  • øyde opp
    bruke opp;
    sløse bort
Artikkelside

øydeleggjar, øydeleggar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person (eller fenomen) som øydelegg;
Artikkelside

utøydar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside