Nynorskordboka
øydeleggar, øydeleggjar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein øydeleggar | øydeleggaren | øydeleggarar | øydeleggarane |
| ein øydeleggjar | øydeleggjaren | øydeleggjarar | øydeleggjarane |
Tyding og bruk
person (eller ting, fenomen) som øydelegg;