Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

mulle

mulla

verb

Opphav

jamfør mule (

Tyding og bruk

snakke lågt og utydeleg (for seg sjølv);
mumle
Døme
- han mulla noko om at han ville fare
nynne

mulling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å mulle

Døme

dei høyrde ei låg mulling