Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 102 oppslagsord

andaktsstund

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stund da ein held eller kjenner andakt
Døme
  • ei stille andaktsstund

ryfte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ript(i) ‘duk, klede’, samanheng med III rive

Tyding og bruk

  1. stykke som eit klesplagg er samansett av
  2. lite stykke av veg, skog, jord
    Døme
    • pløye eit ryft av åkeren
  3. stutt tid, stund

økt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eykt

Tyding og bruk

  1. arbeidstid mellom to måltid eller kvilepausar
    Døme
    • middagsøkt;
    • kveldsøkt;
    • han sette seg og kvilte midt i økta
  2. Døme
    • dei hadde ei hyggjeleg økt saman
  3. tid kring 15–16 etter middag, kvile- eller mattid midt mellom middag og kveld;
    òg: måltid ved 16–17-tida
    Døme
    • ete økt

vemodig

adjektiv

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

    • det er vemodig å skiljast;
    • vemodig å tenkje på
  1. som adverb, skjemtande:
    • ei vemodig vakker stund

ustund

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stund da det hender noko leitt

tøve

tøva

verb

Opphav

norrønt þǿfa; samanheng med tave (1

Tyding og bruk

  1. gni, bråke (ulltøy) i vatn for å krympe og gjere tettare, mjukare og sterkare
    Døme
    • tøve vottar, sokkar
  2. Døme
    • tøve (ei stund) før ein svarer, før ein fer
    • refleksivt:
      • det tøvest før dei kjemdet dreg ut;
      • gå og tøve lenge med noko
  3. tale usant eller ualvorleg;
    Døme
    • nei, no tøver du (berre)

trøyte 3

trøyta

verb

Opphav

norrønt þreyta ‘få til å tryte’; samanheng med traute

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, fullføre, slutte
    Døme
    • trøyte (med) åkeren, arbeidet
  2. halde på lenge (med)
    Døme
    • trøyte på arbeidet
  3. sitje hos nokon som ligg på det siste
    Døme
    • trøyte den sjuke
  4. Døme
    • trøyte både godt og vondt
  5. Døme
    • trøyte tida, dagen med lesing
  6. Døme
    • vi får trøyte ei stund til
  7. halde i arbeid, drive, røyne
    Døme
    • trøyte hesten hardt

Faste uttrykk

  • trøyte av
    avslutte
  • trøyte seg
    røyne seg
  • trøyte ut
    gjere sliten, trøytte ut

time 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tími ‘tid, gong’

Tyding og bruk

  1. tidseining lik ¹⁄₂₄ av eit døgn
    Døme
    • det er 60 minutt i ein time;
    • åtte timars arbeidsdag;
    • fartsgrensa er 50 km i timen;
    • tene, ha, få 95 kr (i) timen
  2. undervisningsperiode, oftast på 40 eller 45 minutt
    Døme
    • få fri siste timen
  3. Døme
    • i ellevte timen(etter Matt 20,6–16) el. nyare:
  4. avtale om tidfest stund til å utføre teneste
    Døme
    • få, tinge time hos frisøren;
    • eg har time hos legen kl. to

Faste uttrykk

  • ein times tid
    om lag ein klokketime
    • arbeide, vere borte ein times tid
  • i tolvte timen
    i siste liten, svært seint
  • på timen
    straks
  • timen er komen
    tida (då noko avgjerande hender) er inne

tidspunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. (fastsett) tid (1, 4), klokkeslett, dato eller liknande
    Døme
    • traktaten tek til å gjelde på eit bestemt tidspunkt
  2. Døme
    • eit velvalt tidspunkt

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

  1. det som følgjer suksessivt etter kvarandre;
    fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
    Døme
    • tida går;
    • det var som om tida stod still;
    • tida fell lang;
    • korte, fordrive tida;
    • det går over med tidaetter kvart
  2. Døme
    • austeuropeisk tid
  3. del av døgnet
    Døme
    • i morgon på desse tider
  4. Døme
    • på same tidi same augeblink, samtidig;
    • alt til si tid;
    • dette er ikkje tida for å krangle;
    • det er tid for oss å gå;
    • i rette tid;
    • tida er inne;
    • mi tid skal kome;
    • før tidafør det er normalt el. rimeleg
  5. tidsrom, stund (som noko varer)
    Døme
    • ha fri, vente ein times tid;
    • det tek kort tid, tek si tid;
    • det er lang tid sidan;
    • bli avbroten heile tidastøtt, ofte;
    • ho er her heile tidautan avbrot;
    • ha tid på seg, på noko;
    • ha tida for seg;
    • ha dårleg, lita, god tid;
    • vi har inga tid å kaste bort;
    • få, ha tid til;
    • sjå, ta seg tid til noko(n);
    • gje, ta seg god tidta det med ro;
    • kaste bort, spille tida;
    • gje nokon tid til å bli ferdig;
    • få tid på seg;
    • det er stutt tid att;
    • vinne tid;
    • nytte, trekkje ut tida;
    • enno er det tid;
    • tid er pengar;
    • på lang(e) tid(er)på lenge;
    • vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
  6. målt tidsrom (som noko varer)
    Døme
    • ta tida på noko(n);
    • ei god, sterk tid på 1500 m;
    • fløyta gjekk for full tid
  7. Døme
    • dei eldste tider;
    • frå alders tid;
    • i gamle tider;
    • opp, ned gjennom tidene;
    • før i tida, i si tidfør i verda;
    • i komande tider;
    • tider skal kome;
    • til, i dei siste tider;
    • den tid, den sorg;
    • tidene skiftar;
    • på Kristi tid;
    • i mi tid som formann;
    • mi tid er over, forbi;
    • (over)leve si tid;
    • vere føre si tid;
    • ingen veit (leve)tida si;
    • slutte, gå mens tida er godfør det er for seint;
    • det var tider det!
    • all, heile si tid;
    • i tider som desse;
    • vår teknifiserte tid;
    • harde, tronge tider;
    • du slette tid!
    • tida er mogen;
    • følgje med i tida;
    • tankar i tida;
    • den viktigaste oppgåva for, i tida;
    • det går mot betre, lysare tider;
    • gode tiderkonjunkturar;
    • alle tiders (beste) sjanse
  8. i grammatikk: tempus
    Døme
    • tidene av verbet

Faste uttrykk

  • alle tiders
    heilt fin
  • berre tida og vegen
    akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
  • for tida
    no om dagen;
    forkorta f.t.
  • gå ut av tida
    døy (ung)
  • i mi tid
    da eg var ung, da eg heldt på
  • i tide
    til rett tidspunkt;
    før det er for seint
    • kome fram, snu i tide;
    • i tide og utide
  • kva tid
    når
  • med tid og stunder
    før eller seinare
  • på tide
    det at eit tidspunkt er kome
    • det er på tide å gå
  • på ubestemt tid
    (til så) lenge
  • rett tid
    tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
    frist
    • betal bladpengane i rett tid
  • til alle tider på døgnet
    støtt
  • til alle tider
    alltid
  • til evig tid
    utan å ta slutt;
    for alltid
    • dei vil vere saman til evig tid
  • til tider
    ein gong imellom