Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
20458
oppslagsord
-føting
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
fot
(
1
I)
Tyding og bruk
individ med slike
eller
så mange føter som førsteleddet seier
;
i ord som
armføting
,
firføting
og
toføting
Artikkelside
tiltre
verb
Vis bøying
Opphav
truleg etter
lågtysk
;
av
tre
(
3
III)
Tyding og bruk
overta, ta til (med)
Døme
tiltre ei stilling
Artikkelside
belte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
belti
;
av
latin
balteus
,
balteum
‘sverdreim’
Tyding og bruk
reim,
band
(
1
I
, 3)
som tener til å halde noko fast
eller
i hop
;
livreim
Døme
bruke både belte og selar på buksa
band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel;
jamfør
bilbelte
og
setebelte
beltestad
(smalare
eller
breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate
eller
ein masse
Døme
eit belte med barskog
klimasone
Døme
det varme beltet
i
matematikk
: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
endelaust
band
(
1
I
, 4)
(av stålplater) som ymse slag
køyretøy
går på
;
larveføter
i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
Døme
blått, grønt belte i judo
Faste uttrykk
stramme/spenne inn beltet
leve meir nøysamt
politikarane måtte stramme inn beltet
;
dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa
;
vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet
ha svart belte i
ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
i
overført tyding
,
ironisk
: vere svært dugande til
han har svart belte i shopping
slag under beltet
i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
i
overført tyding
: feigt åtak
Artikkelside
sideprogram
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
program
(1)
som blir sett opp samstundes med ein festival eller liknande
Artikkelside
settsiffer
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
siffer som viser resultatet i eit
sett
(
1
I
, 4)
, til dømes i tennis eller volleyball
Døme
det vart tap med settsiffera 21–18
Artikkelside
-sifra
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
med så mange siffer som førsteleddet nemner
;
i ord som
sekssifra
Artikkelside
side
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
síða
,
opphavleg ‘noko som tøyer seg nedetter’
;
jamfør
sid
Tyding og bruk
høgre
eller
venstre del av menneske-
eller
dyrekropp
Døme
liggje på sida
;
setje hendene i sida
på slakt: halv kropp utan hovud og lemer
Døme
kjøpe ein bog og ei side
parti som vender utetter
;
ytterflate på langs av noko
Døme
bilen velta over på sida
;
bilen kom opp på sida av syklisten
;
sidene i ein trekant
som etterledd i ord som
bakside
fjellside
framside
skipsside
blad
(3)
Døme
sidene i ei bok
;
slå opp på side 200 i læreboka
del av rom, område eller tidsrom
Døme
sitje på høgre sida i salen
;
gå på venstre sida av vegen
;
på andre sida av fjorden
;
på denne sida av nyttår
eigenskap
Døme
ha sine gode sider
del, felt, område
Døme
den økonomiske sida av saka
;
to sider av same saka
kant, retning til høgre
eller
venstre
Døme
eg hadde ikkje venta dette frå den sida
parti (for
eller
imot)
Døme
få tilslutnad frå alle sider
;
ha nokon på si side
;
ho på si side
;
vere med i krigen på feil side
slektsgrein
;
jamfør
farsside
og
morsside
Døme
vere i slekt på begge sider
Faste uttrykk
leggje/stikke til side/sides
spare, gøyme
på sida av saka
utanfor det eigenlege saksområdet
setje til side/sides
oversjå
få fullmakt til å setje til side forskrifter
side om side
på høgde med kvarandre
;
jamsides
dei gjekk side om side
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
svak side
feil, mangel
ei svak side ved rapporten
;
undersøkinga har svake sider
til sides
til ein annan stad
;
bort
feie all tvil til sides
;
ta eit steg til sides
;
dra gardinene til sides
ved sida av
like inntil
han trefte ved sida av blinken
jamsides med
dei sat ved sida av kvarandre
i tillegg (til)
ho fekk jobb, men fortsette å studere ved sida av
vere på den sikre sida
halde seg trygg
;
ha teke åtgjerder
Artikkelside
sidan
2
II
adverb
Opphav
norrønt
síðan
;
samanheng
med
sist
(
3
III)
Tyding og bruk
etter den tid, etterpå, seinare
Døme
det skal vi snakke om
sidan
;
sidan
fór dei heim
så og så lang tid etter at noko hende
Døme
det er to år
sidan
brukt som
preposisjon
: frå (eit gjeve tidspunkt)
Døme
ho har budd der
sidan
nyttår
Faste uttrykk
før eller sidan
på eit eller anna tidspunkt
før eller sidan måtte vi tape ein kamp
korkje før eller sidan
ikkje på noko tidspunkt
;
aldri
korkje før eller sidan har eg sett eit slikt fargerikt syn
;
han har aldri sett maken, korkje før eller sidan
Artikkelside
sherpa
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sjærˊpa
Opphav
frå tibetansk, opphavleg ‘austmann’
Tyding og bruk
person av eit tibetansktalande folk i det nordaustlege Nepal og tilgrensande strøk i India, ofte med som følgje i klatreekspedisjonar (særleg i Himalaya)
Artikkelside
sfærisk
adjektiv
Vis bøying
Uttale
svæˊrisk
Tyding og bruk
kuleforma, rund
Døme
sfærisk geometri
som gjeld ein
sfære
(1)
Faste uttrykk
sfærisk musikk
tonar som ein i eldre førestillingar meinte planetane kunne lage med rørslene sine, men som menneskeøyret ikkje kunne oppfatte
;
sfæremusikk
Artikkelside
Forrige side
Side 7 av 2046
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100