Nynorskordboka
tiltre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tiltre | tiltrer | tiltredde | har tiltredd | tiltre! |
| har tiltrett |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tiltredd + substantiv | tiltredd + substantiv | den/det tiltredde + substantiv | tiltredde + substantiv | tiltreande |
| tiltrett + substantiv | ||||
Opphav
truleg etter lågtysk; av tre (6Tyding og bruk
overta, ta til (med)
Døme
- tiltre ei stilling