salong
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom fransk, frå italiensk, opphavleg frå germansk; same opphav som sal (1Tyding og bruk
- stort, flott selskapsrom (særleg i Paris i det 16. hundreåret som møtestad for kunstnarar og politikarar);
Døme
- drikke kaffi i salongen
- sams opphaldsrom på ein båt, eit hotell og liknande
Døme
- gjestene samla seg i salongen
- som etterledd i til dømes
- røykesalong
- publikumsrom i ein konsertsal, eit teater og liknande
Døme
- publikum fylte salongen
- publikum
- heile salongen klappa
- utstillingslokale for kunst
- lokale for visse kundetenester
Døme
- frisørsalong
- møbelgruppe av bord, sofa(er) og lenestol(ar);
Døme
- kjøpe seg ein ny salong
Faste uttrykk
- halde salongsamle vener og kjende hos seg til festleg samvære, ordskifte, litterær eller musikalsk underhaldning