Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 56 oppslagsord

stellar 2, stellarisk

adjektiv

Opphav

av latin stella ‘stjerne’

Tyding og bruk

som gjeld stjernene
Døme
  • solar og stellar stråling
Artikkelside

stella

substantiv ubøyeleg

Opphav

latin

Tyding og bruk

Døme
  • Stella polaris – Polarstjerna
Artikkelside

siderisk

adjektiv

Opphav

av latin sidus ‘stjerne(konstellasjon)'

Tyding og bruk

som gjeld stjernene
Artikkelside

filmstjerne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

berømt filmskodespelar;
jamfør stjerne (4)
Artikkelside

fiksstjerne

substantiv hokjønn

Opphav

etter latin stella fixa

Tyding og bruk

eldre nemning for stjerne som ikkje synleg endrar posisjon i høve til andre stjerner;
til skilnad frå planet (1) og vandrestjerne
Artikkelside

dvergstjerne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for stjerne (1) med liten lysstyrke
Artikkelside

dverg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dvergr

Tyding og bruk

  1. i folketru og mytologi: underjordisk skapning
    Døme
    • nissar og dvergar
  2. kan oppfattast nedsetjande: kortvaksen person
  3. i biologi: arter som er mindre enn andre i den same slekta;
    i ord som dvergbjørk og dverghøns
  4. i overført tyding: noko som er lite
    Døme
    • selskapet er ein dverg i internasjonal samanheng

Faste uttrykk

  • kvit dverg
    i astronomi: stjerne med svært varm overflate og liten radius
Artikkelside

diva

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom italiensk ‘gudinne, framifrå sangerinne’; frå latin divus ‘guddomleg’

Tyding og bruk

feira (kvinneleg) songar eller skodespelar;
Døme
  • det er viktig for ei diva å ha ein dramatisk bakgrunn
Artikkelside

davidsstjerne

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet til David, konge i Israel 1015–975 f.Kr.

Tyding og bruk

sekstakka stjerne sett saman av to trekantar, brukt som jødisk symbol
Artikkelside

cirkumpolar, sirkumpolar

adjektiv

Uttale

sirkumpolaˊr

Opphav

frå nylatin; førsteleddet av latin circum ‘omkring’

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller er særmerkt for polområda
    Døme
    • ei cirkumpolar dyreart
  2. om stjerne: som står nær ein av polane og derfor aldri kjem under horisonten
Artikkelside
Side 5 av 6