Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 76 oppslagsord

skyte

skyta

verb

Opphav

norrønt skjóta

Tyding og bruk

  1. setje (noko) i snøgg rørsle;
    sende i veg, fyre av
    Døme
    • skyte ei pil etter ein fugl;
    • skyte skot på skot;
    • skyte mål i ballspel;
    • skyte med skarpt;
    • skyte (på) blink
    • råke (og ta livet av eller skade) med skotvåpen
      • skyte elg
    • lage med skotvåpen
      • skyte hol i skiva
  2. Døme
    • dei varslar før dei skyt;
    • skyte bort ein fjellknaus;
    • skyte ut ei tomt
  3. drive, skuve, støyte av stad
    Døme
    • skyte slåa for døra;
    • skyte ut båten;
    • skyte eit garnfeste telne på;
    • skyte inn pengarbetale inn;
    • skyte hjartet opp i livetta mot til seg
    • gisse (2
      • skyte på alderen til nokon
    • i perfektum partisipp:
  4. Døme
    • skyte naturscener
  5. Døme
    • skyte rygg
    • setje
      • skyte fram brystet
    • stikke (2
      • fjelltoppen skaut i vêret framfor oss;
      • eit nes skyt ut i vatnet
    • sende (3
      • fjorden skyt armane sine inn i landet
  6. fare, haste av stad
    Døme
    • skyte fart(byrje å) gjere god fart;
    • skyte forbi i stor fart;
    • skyte fram som ei kule
  7. drive fram;
    Døme
    • skyte knoppar, nye skot
    • setje skot, spire
      • åkeren har skote
  8. kvitte seg med;
    støyte frå seg
    Døme
    • skyte noko unna
  9. refleksivt
  10. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • ikkje skyte på pianisten
    ikkje la (noko) gå ut over ein uskuldig
  • skoten sats
    i typografi: sats med auka linjeavstand, til skilnad frå kompress sats
  • skyte fram
    flytte nærmare i tid
  • skyte frå hofta
    • skyte raskt medan ein stør eit handvåpen mot hofta
      • dei veit korleis ein skyt frå hofta utan å sikte
    • kommentere utan å tenkje seg om;
      tippe (4, 1), prøve seg
      • valforskaren skaut frå hofta
  • skyte frå seg
    vise (noko) frå seg
  • skyte inn
    • stille inn, tilpasse, prøve ut
      • skyte inn ei børse
    • om ytring: føye, smette inn
      • skyte inn ein merknad
  • skyte ned
    skade el. drepe med skotvåpen
  • skyte over målet
    òg: overdrive
  • skyte på
    òg: kritisere
  • skyte saman
    samle saman
  • skyte seg inn under
    dekkje seg bak
  • skyte seg
    skade seg, ta livet av seg, med skytevåpen
    • skyte seg i foten
  • skyte til
    leggje til
  • skyte ut
    utsetje; vrake

handelskrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. konflikt med skarp konkurranse mellom handelspartnarar på ein internasjonal marknad, ofte med dumping av prisar som eitt av verkemidla
  2. ledd i ein sjøkrig som (ved hjelp av blokade, kapring, søkking eller liknande) tek sikte på å stengje sambandslinjene for fienden til sjøs

guteband

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter engelsk boy band

Tyding og bruk

popgruppe som består av unge menn, og som tek sikte på å nå eit ungt publikum

blink 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. merke til å sikte eller skyte på;
    (svart, rund) flekk midt i ei skyteskive
    Døme
    • skyte på blink;
    • treffe blinken;
    • skyte blink
  2. merke på trestamme etter blinking;
    jamfør blinke (1
  3. samling av tre som er blinka (1
    Døme
    • selje blinken på rot

Faste uttrykk

  • fylle blinken
    i skiskyting: treffe alle blinkane på skyteskive
    • på tredje skyting imponerte han med å fylle blinken
  • midt i blinken
    nett det ein ynskjer;
    heilt rett
    • dette må vere ei bok midt i blinken for deg

forsoningspolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikk som tek sikte på å få til forsoning mellom stridande partar
Døme
  • drive forsoningspolitikk i Midtausten

fornorskingspolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikk som tek sikte på å fornorske kulturelle minoritetar
Døme
  • samane vart utsett for fornorskingspolitikk

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. gjeremål, ombod, oppdrag (som ein blir send av andre eller sjølv går for å greie med)
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • gjere, utføre eit ærend;
    • eg går ikkje utan eg har ærend
  2. bod(skap), melding
    Døme
    • ha (eit) ærend tilha eit bod til; sikte til;
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket
  3. tur for å utføre eit gjeremål, oppdrag og liknande
    Døme
    • gå, springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen;
    • gå (i) eins ærendgå berre med eitt einskilt føremål;
    • gå nokons ærendòg overf: arbeide, verke for nokon (i løynd);
    • gjere seg ærend til byenfinne på noko så ein kan kome til byen

trening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å trene (2;
    aktivitet som tek sikte på å gjere ein organisme meir uthaldande og ledig og å auke styrken, farten og samordningsevna
    Døme
    • leggje seg i treningbyrje å trene (fast, etter plan)
  2. Døme
    • mangle trening

Faste uttrykk

  • liggje i trening
    drive og trene (etter plan)

sælde

sælda

verb

Opphav

av såld

Tyding og bruk

reinse i såld
Døme
  • sælde korn, sand
  • brukt som adverb
    • sældande fulltheilt fullt

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin av socius ‘felage, kamerat’

Tyding og bruk

  1. som er skikka til å leve i samfunn, i lag med andre
    Døme
    • ha, vere ein sosial natur
  2. som gjeld samfunnet og samfunnstilhøva
    Døme
    • dei ymse sosiale klassene i samfunnet;
    • dei sosiale ulikskapane må vekk;
    • landet strir med umåteleg store sosiale vanskar;
    • sosial hjelpsosialhjelp;
    • sosial kunstkunst med emne frå livet i dei lågare sosiale klassene

Faste uttrykk

  • sosial bustadbygging
    bustadbygging som tek sikte på å skaffe vanlege folk gode og rimelege bustader, særleg om kooperativ bustadbygging
  • sosialt arbeid
    arbeid, hjelpetiltak for personar, grupper med sosiale og økonomiske vanskar