Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
54
oppslagsord
truleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det ser ut til å vere
eller
bli
;
som ein kan rekne med
;
sannsynleg
,
rimeleg
,
venteleg
(ein)
truleg
etterfølgjar er NN
;
ei lite
truleg
utvikling
;
det er
truleg
at det blir streik
ofte som
adverb
:
det blir
truleg
streik
;
ho kjem
truleg
i morgon
Artikkelside
tilbørleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
av
;
lågtysk
toboren
‘vere passande’
Tyding og bruk
høveleg
,
rimeleg
;
forsvarleg
,
påkravd
;
som det skal vere
Døme
ta
tilbørleg
omsyn til noko
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
det som følgjer suksessivt etter kvarandre
;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
tida fell lang
;
korte, fordrive tida
;
det går over med tida
–
etter kvart
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
òg i sms som
soltid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
òg i sms som
dagtid
nattetid
tidspunkt
,
augeblink
Døme
på same tid
–
i same augeblink, samtidig
;
alt til si tid
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
i rette tid
;
tida er inne
;
mi tid skal kome
;
før tida
–
før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
ha fri, vente ein times tid
;
det tek kort tid, tek si tid
;
det er lang tid sidan
;
bli avbroten heile tida
–
støtt, ofte
;
ho er her heile tida
–
utan avbrot
;
ha tid på seg, på noko
;
ha tida for seg
;
ha dårleg, lita, god tid
;
vi har inga tid å kaste bort
;
få, ha tid til
;
sjå, ta seg tid til noko(n)
;
gje, ta seg god tid
–
ta det med ro
;
kaste bort, spille tida
;
gje nokon tid til å bli ferdig
;
få tid på seg
;
det er stutt tid att
;
vinne tid
;
nytte, trekkje ut tida
;
enno er det tid
;
tid er pengar
;
på lang(e) tid(er)
–
på lenge
;
vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
òg i sms som
arbeidstid
kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
ta tida på noko(n)
;
ei god, sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
òg i sms som
speletid
vinnartid
tidsalder
,
periode
,
epoke
Døme
dei eldste tider
;
frå alders tid
;
i gamle tider
;
opp, ned gjennom tidene
;
før i tida, i si tid
–
før i verda
;
i komande tider
;
tider skal kome
;
til, i dei siste tider
;
den tid, den sorg
;
tidene skiftar
;
på Kristi tid
;
i mi tid som formann
;
mi tid er over, forbi
;
(over)leve si tid
;
vere føre si tid
;
ingen veit (leve)tida si
;
slutte, gå mens tida er god
–
før det er for seint
;
det var tider det!
all, heile si tid
;
i tider som desse
;
vår teknifiserte tid
;
harde, tronge tider
;
du slette tid!
tida er mogen
;
følgje med i tida
;
tankar i tida
;
den viktigaste oppgåva for, i tida
;
det går mot betre, lysare tider
;
gode tider
–
konjunkturar
;
alle tiders (beste) sjanse
òg i sms som
dyrtid
gamletid
glanstid
velmaktstid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
heilt fin
berre tida og vegen
akkurat nok tid til å kome fram, rekka det som skal gjerast
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
gå ut av tida
døy (ung)
i mi tid
da eg var ung, da eg heldt på
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
kome fram, snu i tide
;
i tide og utide
kva tid
når
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
på ubestemt tid
(til så) lenge
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal bladpengane i rett tid
til alle tider på døgnet
støtt
til alle tider
alltid
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
ein gong imellom
Artikkelside
tenkje
,
tenke
tenkja, tenka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
þekkja
med påverknad frå
lågtysk
denken
;
seint
norrønt
þenkja
‘ha plan om, etle’
Tyding og bruk
binde saman førestillingar til tankar, ordne tankar (for å klargjere, greie ut noko), drive tankeverksemd
;
resonnere
;
spekulere
(1)
Døme
tenkje
klart, logisk
;
tenkje
seg (til) resten
;
tenkje
ut ei løysing
;
tenkje
før ein taler
;
sitje og
tenkje
–
grunde, gruble
;
eg har tenkt og tenkt på det
rette medvitet, tankeverksemda mot noko
;
fantasere
Døme
det ein ikkje kan få, nyttar det lite å
tenkje
på
;
retten til å
tenkje
fritt
;
tenkje
bakover, framover i tida
;
tenkje
tilbake,
tenkje
på gamle dagar
–
minnast
;
tenkje
seg tilbake til fortida
;
tenkje
seg om
;
tenkje
gjennom saka
(få seg til å) tru, gå ut frå, rekne med, vente, halde for rimeleg
;
førestille seg, rekne som mogleg
Døme
mis
tenkje
;
ei tenkt verd
;
gå ut frå ein tenkt situasjon
;
eit tenkt tilfelle
;
eg
tenkjer
det går bra
;
nemnda
tenkjer
seg at styret blir delt
;
dette hadde du aldri tenkt!
tenkte eg (meg) det ikkje!
–
var det ikkje det eg trudde
;
eg
tenkjer
å bli ferdig snart
;
ho kan
tenkje
seg (å ta) jobben
i
uttrykk
:
kan det tenkjast at du kjem likevel?
i
presens partisipp
i
uttrykk
:
vere tenkjande til
–
vere truande til
brukt til å framheve, streke under noko:
tenk at du har vorte så stor!
tenk om du datt ned?
rå seg til, ha i sinne, ha som plan,
etle
(1)
Døme
kva har du tenkt å gjere?
tenkje
på å gå
;
som tenkt, så gjort
;
kva
tenkjer
du på no?
fastsetje
,
skipe
(
2
II)
,
etle
(2)
Døme
pengane var tenkte til bil
ha omsorg
eller
tanke for
Døme
ikkje tenk på meg
Faste uttrykk
kunne tenkjast
vere mogleg
tenkjande menneske
menneske som har sjølvstendig meining el. er prega av forståing og vidsyn
tenkje etter
samle tankane
tenkje om att
revurdere meininga si, tru om att
tenkje på
grunde over (noko), ha i tankane
tenkje sitt
tenkje det ein vil; ha ei (avvikande) oppfatning
tenkje ut
finne fram til (noko) ved tankeverksemd
Artikkelside
tankeflog
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
fantasi, fart og lyfting over tanken
;
òg: fantasering, dagdraumar
;
sjukleg tilstand der tanken fer frå emne til emne utan rimeleg overgang
;
tankeflukt
Artikkelside
sportell
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
sport
og
hotell
;
jamfør
motell
Tyding og bruk
enkelt, rimeleg hotell der det er godt høve til å drive sport og friluftsliv
Artikkelside
skjønnsam
,
skjønsam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skynsamr
Tyding og bruk
som har evne til å skjøne
;
rimeleg
,
vettig
Døme
eit
skjønnsamt
utval bøker
takksam
Døme
syne seg
skjønnsam
Artikkelside
skilleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skil
(
2
II)
Tyding og bruk
klar
(
1
I)
,
tydeleg
;
særleg
adverb
:
Døme
sjå noko så
skilleg
rimeleg
Artikkelside
skapleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
skapligr
adjektiv
,
skapliga
adverb
Tyding og bruk
høveleg, lagleg, vel skikka
Døme
ein sommar med
skapleg
vêr
lempeleg
,
rimeleg
Døme
eit
skapleg
resultat
adverb
:
skikkeleg
,
sømeleg
kome
skapleg
frå noko
Artikkelside
skaplaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utan rimeleg form
eller
skap
(
1
I)
Artikkelside
Forrige side
Side 5 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100