Nynorskordboka
skjønsam, skjønnsam
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| skjønnsam | skjønnsamt | skjønnsame | skjønnsame |
| skjønsam | skjønsamt | skjønsame | skjønsame |
Opphav
norrønt skynsamrTyding og bruk
- som har evne til å skjøne
Døme
- ein skjønsam mann
- som er eit resultat av godt skjøn
Døme
- eit skjønsamt utval bøker
- brukt som adverb:
- behandle sakene skjønsamt