Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 56 oppslagsord

gullklump

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klump med gull (1)

kake 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt kǫkukorn ‘lita kake’

Tyding og bruk

  1. finare bakverk av deig
    Døme
    • servere kaffi og kaker;
    • tørre kaker;
    • bake kake til kaffien
  2. brød (1) steikt i omn
    Døme
    • ete kaka utan pålegg
  3. masse eller deig forma som klump eller skive (til steiking eller koking)
  4. storkna klump

Faste uttrykk

  • ein del av kaka
    ein del av det som er å få (tak i);
    ein del av utbytet
    • forfattaren vil endre kontrakten med forlaget slik at han får ein større del av kaka
  • mjøle si eiga kake
    syte for føremoner for seg sjølv
  • ta kaka
    vinne, toppe (3, 1)
    • det siste innslaget i revyen tok kaka

froskeegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

egg (2, 1) av frosk (1) i ei samling eller ein klump med slim omkring (i vatn)
Døme
  • i kvar klase med froskeegg kan ein finne mellom 2000 og 4000 egg

feittklump

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

klump av feitt
Døme
  • finne feittklumpar i kloakken

vortestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hard klump i fruktkjøtet på pærer

tyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tut (1

Tyding og bruk

  1. knute, knart, klump på overflate;
  2. hard steinknute inni mjukare steinslag

træl 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þræll

Tyding og bruk

  1. ufri (hærteken, kjøpt) person som eigaren rår heilt over (til arbeid, sal);
    Døme
    • bli seld som træl;
    • ha, halde trælar;
    • setje trælane fri
  2. trottig arbeidar;
    Døme
    • arbeidstræl;
    • moldtræl;
    • ein træl til å arbeide
    • person som følgjer blindt eit førelegg, ei lære eller liknande
      • bokstavtræl
  3. klump av tjukk hud (særleg inni handa etter hardt arbeid og gniking)
    Døme
    • få trælar i hendene av hogginga
  4. fløyt (3, 2), flå (1 på fiskereiskap

trombe

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘klump’

Tyding og bruk

  1. klump av koagulert blod;
  2. sterk kvervelvind

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. (kollektivt:) fast materiale (masse, lag) av ikkje-metallisk, enkelt eller samansett mineral;
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk, klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • hard som stein;
    • sove som ein steinsove svært godt
    • etter Joh 8,7:
    • etter Matt 24,2:
  3. (reiskap av) blokk, stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande
  4. smykke av edelt, fargerikt mineral
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt som har hardt skal med frøemne inni
    Døme
    • spytte ut steinen
    • hardt frø i bær
      • druer, rosiner utan stein
  6. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
  7. i faste ordsamband

Faste uttrykk

  • erte på seg stein
    om person: erte, terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast (over nokon)
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og hjartelaus
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å dømme, kritisere;
    etter Joh 8,8
  • leggje stein til børa
    auke vanskane

eitel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt Eitill som namn, islandsk eitill; samanheng med eiter

Tyding og bruk

  1. klump eller knute som ikkje er etande i kjøt eller flesk
  2. klump eller knute som er hardare enn materialet elles i stein, tre og liknande
  3. hissig, irriterande og vanskeleg person;