Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 53 oppslagsord

inkjekjønn

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin genus neutrum

Tyding og bruk

grammatisk kategori som ein deler substantiv inn i, og som adjektiv, pronomen og determinativ kan bøyast i;
til skilnad frå hankjønn (2) og hokjønn (2)
Døme
  • ‘hus’ og ‘eple’ er inkjekjønn
Artikkelside

både

konjunksjon

Opphav

norrønt bæði ‘begge ting, delar’, nøytrum av báðir

Faste uttrykk

  • både … og …
    brukt for å uttrykkje at utsegna gjeld begge ledda som dei to konjunksjonane bind saman;
    så vel ... som ...;
    ikkje berre ..., men òg ...
    • både unge og eldre;
    • dei er både store og sterke;
    • få i både pose og sekk
Artikkelside

gult

substantiv inkjekjønn

Opphav

opphavleg nøytrum av gul (2

Tyding og bruk

gul farge
Døme
  • gult er pent;
  • kle seg i gult
Artikkelside

grått

substantiv inkjekjønn

Opphav

nøytrum av grå (1

Tyding og bruk

grå farge;
Døme
  • kle seg i grått
Artikkelside

grønt

substantiv inkjekjønn

Opphav

nøytrum av grøn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg liker grønt;
    • kle seg i grønt;
    • blande i litt grønt
  2. grøne planter;
    grønt lauv
    Døme
    • pynte med grønt;
    • grøfta var grodd til med grønt
  3. Døme
    • frukt og grønt;
    • vi bør få i oss meir grønt
Artikkelside

yrk 2

adjektiv

Opphav

norrønt yrkr; jamfør vyrk

Tyding og bruk

    • ein yrk dag
  2. som substantiv, nøytrum:
    • i dag er det yrkt – kvardag, yrkedag

Faste uttrykk

  • både yrkt og heilagt
    både kvardag og helg
Artikkelside

vand 2

adjektiv

Opphav

norrønt vandr, eigenleg ‘bakvend’; truleg av vinde (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er vandt å vite;
    • ei vand bok
  2. i nøytrum: knapt, lite (1
    Døme
    • her er vandt om pengar
  3. Døme
    • vand på maten
Artikkelside

ufredt

adjektiv

Tyding og bruk

utrygt (for åtak og liknande);
upersonleg i nøytrum: ikkje fredt;
Døme
  • det er ufredt der
Artikkelside

supinum

substantiv inkjekjønn

Opphav

latin av supinus eigenleg ‘bøygd attover’

Tyding og bruk

  1. i latin: ei bøyingsform av verbet, brukt til å uttrykkje føremål eller omsyn
  2. i norsk: verbalform som saman med hjelpeverbet ha blir brukt til å lage dei samansette tempusa perfektum og pluskvamperfektum, og som har same form som nøytrum av perfektum partisipp
Artikkelside

somt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nøytrum eintal av I som
Artikkelside
Side 4 av 6