Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

skjelle 3

skjella

verb

Opphav

norrønt skella; av skjelle (2

Tyding og bruk

bruke kjeft på, skjenne på
Døme
  • skjelle og smelle;
  • skjelle nokon ut

Faste uttrykk

  • skjelle huda full
    gje (nokon) drygt med vondord

skitkjeft, skittkjeft

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

grov kjeft
Døme
  • ta imot skitkjeft

påpakning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

vel etter tysk anpacken ‘gripe fatt i’

Tyding og bruk

skarp irettesetjing, refsing, kjeft (2)
Døme
  • få påpakning

potte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pottr m, kanskje; frå latin pottus ‘drikkebeger’

Tyding og bruk

lite, rundt kar (av brend leire)
Døme
  • sitje på potte;
  • nattpotte;
  • blomsterpotte
  • i uttrykk:
    • vere tett som ei potteheilt tett; overf: halde ein løyndom for seg sjølv; teie, halde kjeft

Faste uttrykk

  • sur som ei potte
    svært sur

flabb

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. (brei) kjeft, snute eller munn
    Døme
    • få ein på flabben
  2. flåkjefta, nasevis person
    Døme
    • han er ein flabb

breiflabb

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

botnfisk av ordenen marulkar med særleg breitt hovud, stor kjeft og skarpe tenner;
Lophius piscatorius

breikjefta

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med brei kjeft
    Døme
    • breikjefta øksar;
    • breiflabben har eit breikjefta hovud
  2. fæl til å bruke munn
    Døme
    • breikjefta og brautande folk

boløks

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bol-, buløx

Tyding og bruk

øks med smal kjeft (5), særleg brukt som ved- og skogsøks

blinkeøks, blinkøks

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

øks med smal kjeft og med stempelfigur (på øksehamaren), brukt til å blinke (1 med