Nynorskordboka
påpakning
substantiv hankjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein påpakning | påpakningen | påpakningar | påpakningane |
| hokjønn | ei påpakning | påpakninga | ||
Opphav
vel etter tysk anpacken ‘gripe fatt i’Tyding og bruk
skarp irettesetjing, refsing, kjeft (2)
Døme
- få påpakning