Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 57 oppslagsord

bispeembete

substantiv inkjekjønn

Opphav

av bisp (1

Tyding og bruk

vikar

substantiv hankjønn

Opphav

latin vicarius ‘som kjem i staden for’

Tyding og bruk

person som mellombels tek over ei stilling, eit embete for ein annan
Døme
  • skaffe, halde vikar;
  • ha berre vikarar til lærarar

utnemningsbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dokument som viser at nokon er utnemnd til eit embete

utnemning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å nemne ut eller utnemne;
(måte for) tilsetjing i eit embete
Døme
  • utnemning i statsråd

sysle 1

substantiv hokjønn

Opphav

etter norrønt sýsl(a)

Tyding og bruk

før:
  1. embete, ombod som ein har fått av kongen
  2. embetsdistrikt til ein sysselmann

suspendere

suspendera

verb

Uttale

el. suspangdeˊre

Opphav

latin ‘hengje opp, oppheve’

Tyding og bruk

  1. mellombels løyse frå eit embete eller ei stilling
    Døme
    • bli suspendert frå stillinga si
  2. mellombels oppheve ein rett eller liknande
    Døme
    • suspendere ei lov

sultanat

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. embete til ein sultan (1)
  2. rike til ein sultan (1)

suksedere

suksedera

verb

Opphav

latin succedere eigenleg ‘gå inn under’

Tyding og bruk

følgje etter;
løyse av (i eit embete, på ei trone eller liknande)

stilling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte som kropp eller lemer står eller ligg på;
    Døme
    • arbeidsstilling;
    • grunnstilling;
    • liggjande, sitjande stilling;
    • skifte stilling
  2. område der militære styrkar har sett seg fast;
    Døme
    • forsvarsstilling;
    • rykkje fram til nye stillingar
  3. Døme
    • problemstilling;
    • vere i ei økonomisk vanskeleg stilling;
    • ved pause var stillinga 2–1
  4. Døme
    • attåtstilling;
    • lektorstilling;
    • søkje ei ledig stilling;
    • ha ei god, ansvarsfull stilling

Faste uttrykk

  • halde stillinga
    òg: greie seg, halde stand
  • ta stilling til
    oppnå eit grunngjeve standpunkt til (noko)

soknekall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av kall (2

Tyding og bruk

  1. embete til ein sokneprest
  2. kyrkjelyd(ar) som ein sokneprest gjer teneste for