Avansert søk

Nynorskordboka 657 oppslagsord

bruksrett

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rett (, 1) til (heilt eller delvis) å bruke eller rå over noko ein ikkje eig sjølv;

til skilnad frå eigedomsrett

bruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

det å bruke eller bli brukt
Døme
- gjere bruk av militærmakt;
- berre til utvortes bruk;
- spaden var sliten av bruken;
- alt til sitt bruk
forbruk
Døme
- verksemda har stor bruk av råstoff
- - pengebruk
sedvane (1);
skikk (2)
Døme
- det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

få bruk for
få behov for
vi får bruk for meir plass
gå av bruk
ikkje vere vanleg å bruke lenger
ei nemning som har gått av bruk
ha bruk for
ha behov for;
trenge (1
vi har bruk for fagfolk
skikk og bruk
vanleg og tradisjonsbunden veremåte
ei framferd i samsvar med skikk og bruk
ta i bruk
begynne å bruke
dei tek i bruk nye metodar

ta i bruk

Tyding og bruk

begynne å bruke;

Sjå: bruk

Døme

dei tek i bruk nye metodar

brukstjuveri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i jus: tjuveri av ein gjenstand for å bruke han;

jamfør bilbrukstjuveri

la seg bruke

Tyding og bruk

la seg utnytte;

Sjå: bruke

Døme

han lét seg bruke som stråmann

brukseining

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

avgrensa areal som eigaren har einerett til å bruke

Døme

utvide garden så han blir ei høveleg brukseining

brukande

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

som kan brukast;

tilfredsstillande

Døme

ein godt brukande sykkel;
eit brukande resultat

brotsje

brotsja

verb

Tyding og bruk

bruke brotsj

brukarvenleg, brukarvennleg

adjektiv

Tyding og bruk

som er lett å bruke

Døme

nettsida er brukarvenleg

bremse opp

Tyding og bruk

stogge heilt eller setje farten kraftig ned (ved å bruke bremse);

Sjå: bremse

Døme

ho bremsa opp og sette frå seg sykkelen;
epidemien er i ferd med å bremse opp

Side 4 av 66

Resultat per side: