Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 731 oppslagsord

glede 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gleði; av glad (2

Tyding og bruk

  1. kjensle av å vere glad og tilfreds;
    lykke, hygge, velnøye, frygd
    Døme
    • gråte av glede;
    • eg gjer det med glede;
    • vere til glede for andre;
    • dei hadde gleda av å treffe henne fleire gonger;
    • mange nordmenn finn glede i å vere ute i naturen
  2. noko som skaper glede (1, 1)
    Døme
    • livet byr på mange gleder;
    • barna er den største gleda vi har

gledesrus, glederus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • vi har vore i gledesrus sidan resultatet kom

offentleg

adjektiv

Opphav

frå eldre tysk , av offen ‘open’

Tyding og bruk

  1. som alle har tilgjenge til;
    som går føre seg for opne dører
    Døme
    • eit offentleg føredrag;
    • lova om offentleg dokumentinnsyn;
    • det er for få offentlege toalett i byen;
    • vi treng fleire friområde til offentleg bruk
  2. som gjeld alle;
    Døme
    • eit offentleg spørsmål
  3. som er alminneleg kjend;
    som er kunngjord
    Døme
    • trulovinga er ikkje offentleg enno
  4. som gjeld stat og kommune;
    som har med heile samfunnet å gjere
    Døme
    • ein offentleg bygning;
    • det er offentleg eigedom;
    • dei offentlege utgiftene er for høge
    • brukt som substantiv:
      • vere tilsett i det offentlege

Faste uttrykk

  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit

ressurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

frå fransk; av latin resurgere ‘stige opp att’

Tyding og bruk

  1. mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
    Døme
    • tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar;
    • vi har store ressursar i Nordsjøen;
    • vasskrafta har lenge vore ein viktig ressurs
  2. i fleirtal: krefter, evner, energi;
    Døme
    • ha store menneskelege ressursar

Faste uttrykk

  • fornybare ressursar
    naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte

krampe 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med krum

Tyding og bruk

uvilkårleg, meir eller mindre sterk samandraging av musklar
Døme
  • få krampe;
  • ha krampe

Faste uttrykk

  • til krampa tar ein
    alt ein orkar
    • vi skal halde på til krampa tar oss

til krampa tar ein

Tyding og bruk

alt ein orkar;
Sjå: krampe
Døme
  • vi skal halde på til krampa tar oss

realitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av real (3

Tyding og bruk

kjensgjerning, røyndom
Døme
  • halde seg til realitetane;
  • ikkje fri fantasi, men realitetar;
  • ideen kan bli til ein realitet;
  • ein realitet som vi må leve med

Faste uttrykk

  • i realiteten
    i røynda;
    eigenleg
    • dette inneber i realiteten ei endring

korleis

adverb

Opphav

av kor (2 og -leis

Tyding og bruk

  1. brukt til å innleie spørjesetning: på kva måte;
    Døme
    • korleis gjer du det?
  2. brukt som adjektiv i spørjesetning: av kva for art eller type
    Døme
    • korleis er arbeidsvilkåra?
    • korleis er han som ven?
  3. brukt til å innleie ei indirekte spørjesetning
    Døme
    • dei spør korleis arbeidsvilkåra er;
    • vi veit ikkje korleis vi gjer det

psyke ut

Tyding og bruk

få til å miste motet eller trua på seg sjølv;
Sjå: psyke
Døme
  • vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang;
  • han prøvde å psyke ut konkurrenten

psyke 2

psyka

verb

Opphav

jamfør psyke (1

Faste uttrykk

  • psyke ned
    få til å miste motet eller trua på seg sjølv
    • ho psyka ned konkurrenten ved å framstå som sikker på siger
  • psyke opp
    gje trua på seg sjølv;
    setje i (kamp)humør
    • eg psyka meg opp før eksamen;
    • trenaren prøvde å psyke opp laget før andre omgang
  • psyke ut
    få til å miste motet eller trua på seg sjølv
    • vi må ikkje la oss psyke ut av litt motgang;
    • han prøvde å psyke ut konkurrenten