Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
28
oppslagsord
svinaktig
adverb
Tyding og bruk
overlag
(
2
II)
;
svært
Døme
smake svinaktig godt
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som toler mykje, varer lenge
;
solid
,
varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke klede, sko
som toler stor påkjenning
sterke nervar
som har sterk (muskel)kraft
;
kraftig
,
sprek
(
2
II)
Døme
vere sterk i armane
;
sterk som ein bjørn
;
bilen har sterk motor
mektig
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
med stor innverknad, handlekraftig
vere den sterke mannen i regjeringa
fast
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
;
filmen hadde mange sterke scener
intens
,
kraftig
sterk lyd, musikk
;
sterk varme
;
sterk storm
ofseleg
,
overhendig
vere i sterk sinnsrørsle
som
adverb
:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink
,
god
Døme
(ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak, verknad
Døme
sterk kaffi, medisin
;
sterkt brennevin
som
substantiv
:
alkohol
aldri smake sterkt
i
språkvitskap
:
Døme
sterke former av adjektiv
–
ubundne former
Faste uttrykk
sterk bøying
i
språkvitskap
, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
jamfør
linn
og
svak
sterke substantiv
substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
Artikkelside
smakebete
,
smakebit
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
liten bit av noko til å
smake
(3)
;
lita prøve på noko
Døme
få ein
smakebete
Artikkelside
sildrope
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
sil
(
1
I)
Tyding og bruk
(smake)drope av nysilt, spenevarm mjølk
Døme
gje katten
sildrope
Artikkelside
fråhald
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å halde seg frå nyting
;
forsaking
,
avhald
(1)
Døme
seksuelt fråhald
det å ikkje smake alkohol
;
edruskap
,
avhald
(2)
Døme
forplikte seg til totalt fråhald
Artikkelside
bitter
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
norrønt
bitr
‘bitande’
Tyding og bruk
som er skarp i smaken
;
beisk
(1)
Døme
bitre mandlar
;
smake bittert
hard
(3)
,
uforsonleg
Døme
bitter strid
;
vere bitre fiendar
krenkt,
vonbroten
, skuffande
Døme
bli bitter av all motgangen
som ikkje svarer til det ein vona
;
skuffande
Døme
det var bittert å sjå det ende slik
Artikkelside
bakst
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bakstr
;
av
bake
Tyding og bruk
det å bake
;
baking
Døme
gjere litt
bakst
til helga
;
vere borte på
bakst
mengd brød, kaker
og liknande
som blir laga på ein gong
Døme
dagens bakst
bakverk
,
bakkels
Døme
smake på
baksten
Artikkelside
avhald
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å gje avkall på eller nekte seg noko
;
fråhald
(1)
det å ikkje smake alkohol
;
fråhald
(2)
Døme
pliktmessig avhald i åtte timar før arbeidstida byrjar
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100