Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 67 oppslagsord

kant 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom gammalfransk cant, italiensk canto ‘hjørne, krok’ og latin ‘hjulring’; frå gresk kanthos

Tyding og bruk

  1. skjeringslinje mellom to sideflater;
    hjørne, spiss
    Døme
    • høvle kanten
  2. ytste del eller rand
    Døme
    • kanten av bordet
  3. smalaste side;
    Døme
    • liggje kant i kant;
    • stå på kant
  4. side, retning
    Døme
    • vere frå den kanten av landet;
    • sjå seg om til alle kantar;
    • eg ventar ikkje noko godt frå den kanten;
    • kva for kant kjem du frå?

Faste uttrykk

  • frynsete i kanten
    moralsk tvilsam, ikkje heilt heiderleg
  • ha skarpe kantar
    vere vanskeleg å omgåast
  • kome på kant med
    bli usamd med;
    kome i motsetnad til
  • på ein kant
    (lett) rusa
  • på kanten
    på grensa til det ein kan godta eller akseptere
    • vere heilt på kanten av det forsvarlege;
    • graffiti som er på kanten

moralitet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, eller fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. moralsk kjensle eller medvit;
  2. dramatisert moralpreike frå slutten av mellomalderen der dygder og laster er personifiserte

obskur

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘mørk’

Tyding og bruk

  1. moralsk tvilsam;
    Døme
    • obskure forretningar
  2. lite kjend
    Døme
    • ein obskur målar
  3. vanskeleg å skjøne;

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør betre (1 og best (2

Tyding og bruk

  1. av høg kvalitet;
    bra, fin, framifrå;
    tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
    Døme
    • eit godt hus;
    • gode vegar;
    • lese gode bøker;
    • ynskje seg godt vêr;
    • ha god helse;
    • få ein god idé;
    • ha godt samvit;
    • med godt humør;
    • gjere ein god handel;
    • det var eit godt hopp;
    • ein god prestasjon;
    • det er gode tider for bransjen;
    • i gode, gamle dagar;
    • kva er det godt for?
    • den er god!
    • brukt som adverb
      • gjere så godt ein kan;
      • kome godt overeins;
      • det er godt gjort å …;
      • syngje godt;
      • snakke godt for seg;
      • kjem du? Godt!
  2. om person: dugande, dyktig, flink
    Døme
    • ein god pianist;
    • ein god lærar;
    • vere god i fransk;
    • ho var god på skeiser;
    • han er god til å teikne
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Døme
    • eg er ikkje god i magen;
    • bli god att i foten
  4. som gjev velvære;
    som ein nyt;
    velsmakande, velluktande;
    behageleg
    Døme
    • ete god mat;
    • drikke god vin;
    • sitje i ein god stol;
    • det er godt og varmt inne
    • brukt som adverb
      • det luktar godt;
      • sitje godt;
      • ha det godt;
      • dei levde godt;
      • det gjer meg godt å høyre det
  5. stor, romsleg;
    Døme
    • ha god plass;
    • ha god tid;
    • ha god råd;
    • ein god slump pengar;
    • det var godt om plass på stranda;
    • få god hjelp av nokon;
    • ei god mil opp i dalen
  6. brukt som adverb: i høg grad
    Døme
    • bli godt sliten
  7. Døme
    • det er ikkje så godt å vite;
    • han er ikkje god å tukte
  8. Døme
    • vere i sin gode rett;
    • ha gode grunnar for noko;
    • ha god von
  9. Døme
    • godt folk;
    • alle gode krefter
  10. med moralsk ynskverdige eigenskapar;
    som vil eller gjer det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, venleg, velgjerande
    Døme
    • eit godt menneske;
    • Gud er god;
    • vere snill og god;
    • vere god mot nokon;
    • gode gjerningar
    • brukt som adverb
      • tru godt om nokon
    • brukt som substantiv
      • gjere det gode;
      • ta nokon med det gode;
      • striden mellom det gode og det vonde
  11. brukt i utrop
    Døme
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (2, 8), gjerne (2, 3)
    Døme
    • det går godt an;
    • det kan godt hende;
    • det veit du godt;
    • du kan godt få bli med;
    • ein kan ikkje godt lyge heller
  13. brukt i helsing eller ynske;
    Døme
    • god jul!
    • god sommar!

Faste uttrykk

  • ein god del
    nokså mange eller mykje
  • finne for godt
    avgjere etter eige skjøn
    • eg kjem dersom eg finn det for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • han forlét landet for godt
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gjere det godt
    lukkast i det ein gjer
    • gjere det godt på skulen;
    • ei verksemd som gjer det godt økonomisk
  • gjere noko godt att
    skape forsoning etter usemje, urett eller krenking
  • gjere seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjere seg godt av maten
  • gjere seg til gode
    godgjere seg
  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • ho vil ha godt av å kome seg litt bort
    • vere til pass for
      • dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
  • ha noko til gode
    ha noko uteståande;
    ha noko (positivt) i vente
    • ha pengar til gode;
    • laget har til gode å vinne ein kamp
  • kome godt med
    vere nyttig å ha
    • pengane vil kome godt med
  • kome nokon til gode
    bli til gagn for nokon
    • tiltak som kom industrien til gode
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • like godt
    brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna;
    like gjerne
    • du kan like godt gje opp
  • seie noko til godt
    i spørsmål: fortelje noko;
    ha noko å seie
    • kva seier han til godt?
  • sitje godt i det
    ha god økonomi
  • sjå godt ut
    sjå sunn og frisk ut
  • ta seg godt ut
    sjå pen og velstelt ut
  • ver så god
    • brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat eller liknande
      • ver så god og et;
      • eg har ei gåve til deg. Ver så god
    • brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
      • vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
  • vere god for
    disponere noko som svarer til
    • ho er god for minst ti millionar
  • vere like gode
    ha like stor skyld

lærestykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. litterær tekst eller teaterstykke som gjev kunnskap eller moralsk rettleiing;
    jamfør læredikt
  2. hending som ein kan lære noko av;
    føredøme, mønster (2);
    Døme
    • ei tid da utanriksdebatten var eit politisk lærestykke

læredikt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dikt som gjev kunnskap eller moralsk rettleiing
Døme
  • Ovids latinske læredikt

likning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rekne ut skatt
    Døme
    • klage på likninga
  2. matematisk formel som seier at to algebraiske uttrykk er like store
    Døme
    • løyse ei likning med to ukjende
  3. kjemisk formel for omsetjinga av stoff ved ein kjemisk reaksjon
  4. enkel forteljing som skal illustrere ei sanning eller ein moralsk lærdom, særleg i Det nye testamentet;
    biletleg uttrykk, parabel (1), liknad
    Døme
    • tale i likningar

korrumpere

korrumpera

verb

Opphav

frå latin ‘skjemme ut’, av con- og rumpere ‘bryte’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. øydeleggje moralsk;
    Døme
    • korrumpere seg;
    • makt korrumperer
  2. Døme
    • teksta er korrumpert

lågmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør mål (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein må kunne krevje eit lågmål av kunnskapar;
    • halde utgiftene på eit lågmål;
    • partiet er nede på eit lågmål i oppslutnad
  2. nedre grense for kva som er akseptabelt
    Døme
    • å stikke frå ansvaret er lågmål;
    • kommentaren ligg på eit moralsk lågmål

kredibilitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

aksept og respekt
Døme
  • eit land med høg moralsk kredibilitet;
  • bandet fekk kredibilitet av å gje ut musikken på vinyl