Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 25 oppslagsord

kalve 2

kalva

verb

Opphav

norrønt kelfa; jamfør kalv

Tyding og bruk

  1. føde kalv
    Døme
    • kyrne hennar skal kalve;
    • i mai skal reinen kalve
  2. om isfjell eller bre: breste slik at større stykke fell ut
    Døme
    • breen kalva i fjorden
  3. kantre, velte
    Døme
    • kalve på sykkelen

kalv

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kalfr

Tyding og bruk

  1. unge av storfe og visse andre drøvtyggjarar
    Døme
    • kjøpe ein kalv;
    • flytte kyr og kalvar til eit anna beite;
    • hjortekolla og kalven
  2. Døme
    • ha kalv til middag
  3. Døme
    • ein kalv til å ro
  4. stykke av bre som har kalva (2
  5. opning til eller del av teine og ruse;
    buk (3) i not
  6. mjuk ved nærmast mergen i trestamme;
    rivne kring eller i årring
  7. tynn line som kjerne i tau

karabinkrok

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

krok (1) med opning som blir stengd med ei bladfjør, mellom anna nytta i bre- og klatresport

endemorene

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

morene framfor nedste delen av ein bre

U-dal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dal med U-forma tverrsnitt, utgraven av ein bre, til skilnad frå V-dal

tjærebre, tjærebrede, tjørebre, tjørebrede

tjærebreda, tjørebreda

verb

Tyding og bruk

stryke, smørje tjære (1;

snøbre, snøbrede

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ruge 2

ruga

verb

Opphav

eigenleg ‘sitje samankropen’

Tyding og bruk

  1. klekkje (ut), bre (2, 4)
    Døme
    • ruge (på) egga;
    • ruge ut kyllingar;
    • ruge ut ein listig plan
  2. liggje trykkjande (over)
    Døme
    • tunge skyer ruga over åsen
    • vakte over
      • ruge over pengane sine;
      • ruge over, på ein løyndom

bråne

bråna

verb

Opphav

norrønt bráðna; samanheng med bre (2

Tyding og bruk

Døme
  • snøen brånar

brefront, bredefront

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kant på ein bre (1;
jamfør front (1)
Døme
  • brefronten hadde trekt seg tilbake dei seinare åra