Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 46 oppslagsord

veng

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, jamfør ving; i tyding ‘flyveng’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. flygelem hos fuglar og insekt
    Døme
    • fuglen flaksa med vengene
  2. noko som liknar ein veng (1)
    Døme
    • vengene på eit fly;
    • vengene på ei kvern, ein propell, ei vifte
    • i botanikk: hinneliknande sveveorgan på frukt, frø
      • vengene på frukta av lønn
  3. fløy, sidebygg
    Døme
    • stå på vengen på kommandobrua
  4. kahytt akterut på fartøy

Faste uttrykk

  • klippe vengene på
    òg overf: ta makta frå (nokon)
  • kome seg på vengene
  • ta under vengene
    syne omsorg for nokon
Artikkelside

venge 1, vengje 1

substantiv hokjønn

Opphav

av veng

Tyding og bruk

  2. særleg som sisteledd: dyr, insekt med store venger
    Døme
    • skinnvenge;
    • årevenge
Artikkelside

glente

substantiv hankjønn

Opphav

av glense på grunn av flygemåten

Tyding og bruk

stor, raudbrun rovfugl i haukefamilien med spraglete fjørham, lange venger og kløfta hale;
Milvus milvus
Artikkelside

revansjere

revansjera

verb

Opphav

frå fransk av re- og venger ‘hemne’

Tyding og bruk

hemne, få revansj
Døme
  • Noreg revansjerte OL-tapet mot Russland

Faste uttrykk

  • revansjere seg
    få eller ta revansj;
    hemne seg
    • Finland revansjerte seg for semifinaletapet mot Sverige
Artikkelside

pegasus

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

fabeldyr i form av ein hest med venger, brukt som symbol for diktekunst og diktarinspirasjon
Artikkelside

pingvin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk pingouin, frå engelsk penguin

Tyding og bruk

symjefugl med luffeliknande venger og oppreist gonge av ordenen Sphenisciformes
Artikkelside

isfugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Eisvogel, omlaging av gammalhøgtysk isarnovogel, samanheng med tysk Eisen ‘jern’; jamfør isenkram

Tyding og bruk

grøn og blå fugl med rustraud underside, kvit strupe, stutte venger og langt nebb;
Alcedo atthis
Artikkelside

lerkefalk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mellomstor rovfugl med smale venger som flyg raskt;
Falco subbuteo
Artikkelside

lus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lús

Tyding og bruk

  1. lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
    Døme
    • lopper og lus;
    • få lus
  2. særleg i samansetningar: dyr som liknar lus (1)
  3. brukt nedsetjande om person som til dømes er gniten eller stakkarsleg
  4. hårete frø i nyper
  5. enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg;
    jamfør lusekufte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe
  • som ei lus på ein tjørekost
    svært sakte
Artikkelside

insekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin insectum, av insecare ‘skjere inn’, opphavleg ‘dyr med innskjeringar’

Tyding og bruk

leddyr av klassa Insecta med tredelt kropp, tre par føter og oftast to par venger
Artikkelside
Side 1 av 5