Avansert søk

Ett treff

Nynorskordboka 103 oppslagsord

stund

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stund; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. (stutt) tidsrom;
    Døme
    • ha ei hyggjeleg stund saman;
    • kome om ei lita stundheller snøgt;
    • vente ei god stundheller lenge;
    • den store stunda er komen;
    • i denne stundanett no;
    • i same stunda;
    • ha sine lyse stunder;
    • ha ei ledig stund
  2. Døme
    • ikkje ha stunder til;
    • gje seg gode stundergje seg god tid

Faste uttrykk

  • kvar stund
    kvar augeblinken, når som helst
  • leve i stunda
    leve utan tanke på framtida
  • med tid og stunder
    etter kvart

stunde

stunda

verb

Opphav

norrønt stunda

Tyding og bruk

  1. hike, lengte, trå etter
    Døme
    • stunde heim;
    • stunde etter noko
  2. nærme seg til (ei viss tid);
    Døme
    • det stundar mot vår;
    • det stundar til jul
  3. Døme
    • han har ikkje noko å stunde etter bror sin

stynje

stynja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt stynja

Tyding og bruk

puste, sukke tungt så det høyrest;
Døme
  • dei gjekk og stunde i varmen;
  • stynje av smerte

samle

samla

verb

Opphav

norrønt samna

Tyding og bruk

  1. plukke eller sanke saman;
    føre saman på éin stad;
    få tak i
    Døme
    • samle planter;
    • samle i dungar;
    • samle folk til dugnad;
    • dei samla underskrifter;
    • dei samlar opplysningar om farlege stoff
    • brukt som adjektiv:
      • samla kostnader
  2. dra til seg
    Døme
    • framsyninga samla mykje folk
  3. jamfør samlande
    Døme
    • samle landet til eitt rike
    • brukt som adjektiv:
      • eit samla folk
  4. bringe orden i
    Døme
    • samle tankane sine

Faste uttrykk

  • ikkje noko å samle på
    med liten verdi
  • samle inn
    få tak i;
    sanke, skaffe
    • samle inn pengar
  • samle opp
    samle og ta vare på
    • samle opp regnvatn
  • samle på
    skaffe seg så mange slag som mogleg av noko
    • samle på frimerke
  • samle saman
    føre saman på éin stad
    • samle saman sakene sine
  • samle seg
    • litt etter litt byggje seg opp til ein masse
      • snøen samla seg i driver
    • kome saman;
      slutte seg saman;
      samlast
      • folk samla seg på kaia;
      • dei samla seg om eit felles framlegg;
      • dei samlar seg til innsats
    • få kontroll over kjenslene
      • han sit ei stund og samlar seg
  • stå samla om
    vere samde om

reiug

adjektiv

Opphav

seint norrønt reiðr

Tyding og bruk

budd på noko;
Døme
  • vere reiug til å fare;
  • ideen har vore reiug ei god stund

ri 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hríð

Tyding og bruk

  1. brå smerte eller sinnsstemning;
    åtak, raptus
    Døme
    • få ei ri
  2. kort stund
    Døme
    • ei lita ri;
    • ei god ri
  3. brukt som etterledd i samansetningar: periode med hardt vêr

bel 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt bil ‘veik stad, tid’

Tyding og bruk

  1. mellomrom
    Døme
    • eit bel mellom berga
  2. Døme
    • om eit bel;
    • han ofra nokre bel på heimlege syslar
  3. Døme
    • det var på dette belet i går;
    • sommars bel;
    • det var i fjor det belet eg låg sjuk

nyss 3, nyst

adverb

Opphav

truleg etter lågtysk nies

Tyding og bruk

  1. for ei lita stund sidan;
    nyleg, nettopp
    Døme
    • dei har nyss flytta;
    • dei gifta seg no nyss
  2. Døme
    • nyss før jul

nippe

nippa

verb

Opphav

frå lågtysk, opphavleg ‘røre så vidt’

Tyding og bruk

  1. ta så vidt borti;
    nappe
    Døme
    • fisken nippa
  2. ta små slurkar;
    berre så vidt smake
    Døme
    • ho nippa til whiskyen
  3. sove lett ei lita stund;

møyrne, mørne

møyrna, mørna

verb

Opphav

av møyr

Tyding og bruk

  1. bli eller gjere møyr
    Døme
    • la kjøtet hengje så det møyrnar
  2. bli eller gjere meir medgjerleg
    Døme
    • dei lot den mistenkte møyrne ei stund på glattcella
  3. bli eller gjere lemster og sliten
    Døme
    • han gjekk hardt ut for å møyrne konkurrenten