Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

spalte 2

spalta

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. løyse opp i mindre delar, bryte ned, kløyve
    • spalte atom;
    • vatn kan spaltast ved elektrolyse
  2. i perfektum partisipp:
    • ein spalta personlegdomdisharmonisk, splitta

spalte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av spalte (2

Tyding og bruk

  1. avlang, smal opning;
    smalt mellomrom
    Døme
    • lyset kom inn gjennom ei spalte i taket
  2. loddrett kolonne av prenta tekst på ei bok- eller bladside
    Døme
    • bridgespalte;
    • spørjespalte;
    • overskrifta gjekk over fleire spalter
    • (liten) teig i eit blad, ei avis der einkvan skriv om eit særskilt emne eller der ein særskild medarbeidar skriv
      • skrive ei fast spalte i avisa

Faste uttrykk

  • figurere i spaltene
    bli omtalt i avisene

glipe 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør glipe (2

Tyding og bruk

lang, smal opning;
spalte, sprekk, splitt;
Døme
  • ei glipe mellom fjølene

glip

substantiv hankjønn

Opphav

av glipe (2

Tyding og bruk

  1. lang, smal opning;
    spalte, sprekk, splitt;
    Døme
    • kald vind sneik seg inn i glipen mellom jakka og skjerfet
  2. håv eller ruse brukt til å fange småfisk

glimmer

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, frå tysk; av glimre

Tyding og bruk

  1. det å glimre (1);
    noko som glimrar;
    skin, glans
    Døme
    • sjå ein glimmer i det fjerne
  2. glansfullt mineral som lett let seg spalte i tynne flak;
    jamfør kråkesølv

bridgespalte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spalte (1, 2) i eit blad eller ei avis som handlar om bridge

ionisere

ionisera

verb

Tyding og bruk

spalte i eller lage om til ion;

op

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt op; samanheng med open

Tyding og bruk

ope rom;
hol, opning, rivne;
spalte, sprekk
Døme
  • eit op i gjerdet;
  • opet i veggen

lesar

substantiv hankjønn

Opphav

av lese

Tyding og bruk

  1. person som les noko
    Døme
    • bladet har ei spalte med brev frå lesarane
  2. ivrig bibellesar;
  3. innretning for overføring eller handsaming av tekst eller data
    Døme
    • optisk lesar

kløyve

kløyva

verb

Opphav

norrønt kljúfa

Tyding og bruk

  1. sprengje med kile, øks eller liknande
    Døme
    • kløyve ved;
    • kløyve ein kubbe i småbitar
  2. stykke opp i fleire delar;
    Døme
    • fjordane kløyver landet;
    • øya ligg midt i elva og kløyver henne
    • brukt som adjektiv
      • kløyvd tunge
  3. i kjemi: spalte, bryte ned
    Døme
    • gjærsoppen kløyver røyrsukker til druesukker
  4. i overført tyding: skape splitting (2)
    Døme
    • valet kløyver bygda

Faste uttrykk

  • kløyvd infinitiv
    mønster for infinitivsformer av verb i austnorske dialekter, der infinitivsformene endar på -a eller -e avhengig av om ordet er eit jamvektsord eller eit overvektsord
    • i dialekter med kløyvd infinitiv vil ein seie ‘å sova’, men ‘å skrive’