Artikkelside

Nynorskordboka

glimmer

substantiv hankjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ein glimmer	glimmeren	glimmerar	glimmerane

Opphav

tysk; av glimre

Tyding og bruk

slags glansfullt, flakdelt mineral av hydroksylhaldige silikat;