Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 249 oppslagsord

hol 1, hól 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hóll

Tyding og bruk

låg haug (1) i myr eller på flate

hol 2, hòl 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hol

Tyding og bruk

  1. opning eller rivne tvers gjennom noko
    Døme
    • slå hol i veggen;
    • ha hol i sokkane;
    • krype gjennom eit hol i gjerdet;
    • ha hol i øyra
  2. Døme
    • ha hol i kunnskapane
  3. mindre søkk, grop (1
    Døme
    • grave hol i jorda;
    • eit stort hol i vegen;
    • ha hol i tennene
  4. celle (1) til å sperre nokon inne i;
    Døme
    • kome i holet
  5. trongt, mørkt og usselt rom;
    utriveleg stad
    Døme
    • bu i eit hol;
    • eit avsidesliggjande hol

Faste uttrykk

  • få hol på
    endeleg få opna eller løyst (noko);
    få has på
  • hol i hovudet
    dumt, vanvettig;
    bort i natta
  • stikke hol på
    få tak i innhaldet;
    la innhaldet strøyme fritt
    • stikke hol på byllen
  • svart hol
    område i verdsrommet med så sterk gravitasjon at verken strålar eller materiale kan forlate det att
    • svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
  • ta hol på
    • opne og begynne å bruke av
      • ta hol på chipsposen
    • nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)

hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Tyding og bruk

  1. med tomrom innvendig
    Døme
    • ein hol trestamme;
    • veggen var hol
  2. Døme
    • eit holt kinn
  3. Døme
    • det var berre hole frasar
  4. Døme
    • ei hol stemme;
    • ein hol hoste

Faste uttrykk

  • ha i si hole hand
    ha fullstendig kontroll over
    • ho hadde publikum i si hole hand

hole 3, hòle 3

hola, hòla

verb

Opphav

norrønt hola; av hol (3

Tyding og bruk

lage hol (i);
grave (ut)

Faste uttrykk

  • hole ut
    • gjere innhol
      • hole ut eit trau
    • øydeleggje eller svekkje (noko) innanfrå
      • inflasjon holar ut pengeverdien

hole 4, hóle 4

hola, hóla

verb

Opphav

av tysk holen ‘hente’

Tyding og bruk

skaffe seg;
få tak i
Døme
  • i den bransjen er det pengar å hole

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Tyding og bruk

  1. smal og tynn sirkelrund ting med hol i midten
    Døme
    • gå med ring på fingeren;
    • ein okse med ring i nasen;
    • pumpe luft i ringane på ein sykkel
  2. sirkelforma linje;
    Døme
    • ring rundt månen varslar snø;
    • glasa set ringar på bordet;
    • danse i ring;
    • gå i ring
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. samskipnad av bedrifter som vil kontrollere ein marknad

Faste uttrykk

  • dei olympiske ringane
    symbol for olympiske leikar med fem ringar i ulike fargar som står for venskap mellom dei fem verdsdelane
  • ringen er slutta
    noko er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slekt og vener slo ring om han
  • som ringar i vatnet
    om rykte eller nyhende: som fort blir kjent av mange;
    som eld i tørt gras

engelsk 2

adjektiv

Opphav

norrønt en(gil)skr; av gammalengelsk englisc, avleia av angle, engle ‘anglar’

Tyding og bruk

  1. som gjeld England (eller Storbritannia) og engelskmenn
    Døme
    • engelsk kultur;
    • den engelske kongen
  2. som gjeld språket eller faget engelsk (1
    Døme
    • engelsk ordbok;
    • engelsk stil

Faste uttrykk

  • engelsk broderi
    kvit saum av broderte hol på kvitt tøy
    • ta opp att gamle teknikkar som hardangersaum og engelsk broderi
  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein rein kvint lågare enn vanleg obo
  • engelsk mil
    lengdemål lik 1609,3 meter
    • arrangere eit gateløp på ei engelsk mil
  • engelsk sjuke
  • engelsk vals
    ein type sakte vals (1
    • eit kurs i tradisjonelle selskapsdansar som engelsk vals

knapphol, knapphòl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hol i klede til å stikke ein knapp (1, 1) gjennom

Faste uttrykk

  • få ein blomster i knappholet
    få ære for noko

brotsj

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk broach; samanheng med brosje

Tyding og bruk

stongforma reiskap til å lage eller utvide hol med, særleg i metall

brikkevev

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vev (1

Tyding og bruk

enkel vevtype med brikker av tre, papp eller plast med hol til renninga (2
Døme
  • veve band med brikkevev