Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 85 oppslagsord

væring

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt væringi, væringr

Betydning og bruk

nordisk kriger som i vikingtiden tok seg tjeneste i Russland eller hos keiseren i Konstantinopel

Eksempel

mange av væringene var svensker

Artikkelside

tanaværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person fra Tana i Finnmark

Artikkelside

sotraværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person fra Sotra i Hordaland;

sotrabu

Artikkelside

senjaværing, senjeværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person fra Senja

Artikkelside

seljeværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person fra Selje i Nordfjord

Artikkelside

øyværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person som bor på en øy;
øyboer
person fra Øyer i Gudbrandsdalen

Artikkelside

værøyværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person fra Værøy i Lofoten

Artikkelside

vevelstadværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person fra Vevelstad på Helgeland

Artikkelside

vardøværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person fra Vardø

Artikkelside

steigværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person fra Steigen i Salten

Artikkelside

Side 1 av 9

Resultat per side: