Bokmålsordboka
senjaværing, senjeværing
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en senjaværing | senjaværingen | senjaværinger | senjaværingene |
| en senjeværing | senjeværingen | senjeværinger | senjeværingene |
Opphav
jamfør -væringBetydning og bruk
person fra Senja