Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
5 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

utkonkurrere

verb

Betydning og bruk

bli bedre enn, vinne over i konkurranse, konkurrere ut
Eksempel
  • supermarkedene utkonkurrerer småkjøpmennene
Artikkelside

stridig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være hard og stridig
  2. brukt som etterledd i sammensetninger: i strid med

Faste uttrykk

  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
Artikkelside

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av samme art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen
Artikkelside

gjøre noen rangen stridig

Betydning og bruk

konkurrere om førsteplassen;
måle seg med noen;
utkonkurrere;
Sjå: rang, stridig
Eksempel
  • ingen kan gjøre henne rangen stridig
Artikkelside

underselge

verb

Betydning og bruk

selge til lavere pris enn vanlig for å utkonkurrere noen;
jamfør underby
Artikkelside