Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

underrette

verb

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

gi beskjed om, informere
Eksempel
  • underrette en om noe;
  • holde seg underrettet;
  • være dårlig underrettet
Artikkelside

informere

verb

Opphav

av latin informare ‘forme, lage, skildre’

Betydning og bruk

gi opplysning (om noe);
opplyse, underrette
Eksempel
  • informere om noe;
  • de berørte er informert;
  • bli informert om saken gjennom pressen
  • brukt som adjektiv
    • en informert kilde

Faste uttrykk

  • informert samtykke
    samtykke fra pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpen som blir tilbudt
Artikkelside

meddele

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘dele med en’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg kan meddele at vi får besøk;
    • vi må dessverre meddele at boka er utsolgt fra forlaget
  2. Eksempel
    • meddele en avskjed i nåde

Faste uttrykk

  • meddele seg
    uttrykke seg
    • meddele seg klart og tydelig;
    • meddele seg gjennom musikk
Artikkelside

underretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av underrette

Betydning og bruk

Eksempel
  • få underretning om noe
Artikkelside

under-

i sammensetning

Betydning og bruk

som første ledd i sammensetninger
  1. om nederste del:
    Eksempel
    • underarm, underkant, underklasse
  2. om noe som er nedenfor eller innenfor:
    Eksempel
    • underetasje, underkøye; underskjørt
    • i overført betydning:
      • underbevissthet
  3. om underordning:
    Eksempel
    • underart, underavdeling, underdirektør, underkue
  4. om (for) lav grad:
    Eksempel
    • underbemannet, undermåls, underskudd, undervurdere
  5. med avbleket betydning:
    Eksempel
    • underfundig, underholde, underrette, underslå
Artikkelside