Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

underbalanse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mindre mengde eller antall enn det som skal til for å skape balanse;
    Eksempel
    • komme i underbalanse på søvn
  2. underskudd i regnskapet
    Eksempel
    • firmaet er i underbalanse
Artikkelside

undervekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. lavere vekt enn det normale;
    til forskjell fra overvekt (1)
    Eksempel
    • bli diagnostisert med undervekt
  2. Eksempel
    • det er en undervekt av kvinner i kommunestyret
Artikkelside

insuffisient

adjektiv

Opphav

av senlatin insufficiens, av in- i betydningen ‘nekting’; av latin sufficiens, av sufficere ‘rekke til’

Betydning og bruk

  1. som fungerer mangelfullt;
  2. som er i underbalanse
Artikkelside

elektrolytt

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -lytt

Betydning og bruk

  1. i fysiologi: vannløselige, ladete substanser, i form av ioner med positiv eller negativ ladning;
    jamfør kation og anion
    Eksempel
    • underbalanse på elektrolytter i blodet
  2. i kjemi: stoff som leder elektrisk strøm og som spaltes ved elektrolyse
    Eksempel
    • batteriene inneholder en ny type elektrolytt
Artikkelside