Bokmålsordboka
ubalanse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ubalanse | ubalansen | ubalanser | ubalansene |
Betydning og bruk
- manglende fysisk eller psykisk balanse (2)
Eksempel
- være i ubalanse
- skjev fordeling;misforhold
Eksempel
- ubalanse mellom tilbud og etterspørsel