Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
6 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
teisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
te-isˊme
Opphav
fra
fransk
;
av
gresk
theos
‘gud’
Betydning og bruk
filosofisk og religiøs oppfatning som regner med en personlig gud som står utenfor verden, men er aktiv i den likevel
;
motsatt
panteisme
Artikkelside
teistisk
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
te-isˊtisk
Betydning og bruk
som gjelder
teisme
Artikkelside
teist
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
te-isˊt
Betydning og bruk
tilhenger av
teisme
Artikkelside
polyteisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
polite-isˊme
Opphav
jamfør
poly-
og
teisme
Betydning og bruk
tro på flere guder
;
flerguderi
;
motsatt
monoteisme
Artikkelside
ateisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
ate-isˊme
Opphav
av
gresk
atheos
‘uten gud’
;
jamfør
teisme
Betydning og bruk
manglende tro på en gud eller guder
Artikkelside
monoteisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
monote-isˊme
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
gresk
;
jamfør
mono-
og
teisme
Betydning og bruk
tro på en eneste, personlig gud
;
til forskjell fra
panteisme
og
polyteisme
Artikkelside