Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

sveiv 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sveif ‘svømmefot (på sel)'

Betydning og bruk

  1. håndtak til å dreie noe rundt med
    Eksempel
    • sveiva på slipesteinen
  2. Eksempel
    • selen har sveiver

sveiv 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å svinge eller dreie rundt;
Eksempel
  • gjøre en sveiv med armen

sveive

verb

Opphav

av sveiv (1

Betydning og bruk

  1. sette i (roterende) bevegelse med en sveiv (1
    Eksempel
    • sveive en slipestein;
    • han sveiver ned bilvinduet
  2. veive, vifte, svinge
    Eksempel
    • sveive med armene
  3. Eksempel
    • sveive hit og dit

svive

verb

Opphav

norrønt svífa

Betydning og bruk

  1. dreie seg, svinge
    Eksempel
    • hjulet begynte å svive (rundt);
    • takk, det sviver og gårdet rusler og går
  2. gli til siden
    Eksempel
    • bilen sveiv i svingen
  3. Eksempel
    • gå og svive
  4. Eksempel
    • svive for ensveve, stå (vagt) for en

lire 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra gresk; samme opprinnelse som lyre (1

Betydning og bruk

  1. musikkinstrument med strenger som settes i sving av et hjul med sveiv

lirekasse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

et slags lite orgel på hjul som spiller melodier når en dreier på en sveiv

kobbesveiv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hjulvisp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kjøkkenredskap som har en sveiv som driver to visper via et tannhjul

luffe

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med love (1

Betydning og bruk

bredt, flatt forlem hos visse virveldyr, som hval, pingvin og sel;

veiv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt veif ‘framlabb på sel’; av veive

Betydning og bruk

  1. (rettvinklet) utstående arm på veivaksel