Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

strigle 2

verb

Betydning og bruk

kjemme, glatte og rense hårdekket på husdyr (særlig hest) med strigle (1
i overført betydning: stelle og rydde
Eksempel
- strigle plenen
- brukt som adjektiv:
  en striglet hage;
  striglede og dresskledde menn

strigle 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin strigilis ‘skrapejern’

Betydning og bruk

redskap til å strigle ( med

kardask

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk , av cardare ‘kjemme ull’

Betydning og bruk

stiv børste (, 1) til å strigle hester med