Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

status

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. posisjon i forhold til et system, en gruppe eller en rangfølge;
    stilling, rang
    Eksempel
    • ha høy diplomatisk status;
    • status som selvstendig stat;
    • opplyse om ekteskapelig status
  2. Eksempel
    • et yrke som gir status
  3. oversikt over en tilstand
    Eksempel
    • hva er status nå?
  4. regnskapsmessig oversikt over aktiva og passiva ved slutten eller begynnelsen av en regnskapsperiode
    Eksempel
    • hente opplysninger om firmaets status i regnskapene

Faste uttrykk

  • gjøre opp status
    1. utarbeide et endelig regnskap (1)
      • gjøre opp status ved årsskiftet
    2. skaffe seg oversikt over en situasjon for å finne ut hvor en står
      • gjøre opp status etter valgnederlaget

standsmessig

adjektiv

Betydning og bruk

som passer seg til den stand (1, 2), stilling eller sosiale statusen en har (eller vil ha)
Eksempel
  • en standsmessig bolig;
  • få en standsmessig begravelse
  • brukt som adverb:
    • de ankom kirken standsmessig

definere

verb

Uttale

defineˊre

Opphav

av latin de- og finire ‘slutte’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. forklare, presisere betydningen av et ord eller innholdet av et begrep;
    Eksempel
    • 'dusør' er definert som 'finnerlønn';
    • hvordan vil du definere begrepet ‘demokrati’?
  2. fastsette statusen, innholdet eller identiteten til noe;
    Eksempel
    • dette er definert som en forbrytelse;
    • definere seg som kristen;
    • en følelse som er vanskelig å definere;
    • ha klart definerte oppgaver