Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

spotter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som spotter

spotte

verb

Opphav

norrønt spotta

Betydning og bruk

gjøre narr av;
Eksempel
  • spotte noen;
  • spotte Gud
  • brukt som adjektiv:
    • et spottende smil
  • brukt som adverb:
    • se spottende på noen

spot, spott 2

substantiv hankjønn

Uttale

spått

Opphav

fra engelsk ‘flekk’

Betydning og bruk

  1. lys fra lyskaster rettet direkte mot det en ønsker å belyse;
  2. kort reklameinnslag på tv, radio eller lignende
    Eksempel
    • korte spotter som kjøres i flere poddkaster

spott 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spottr, spott

Betydning og bruk

mine, ord eller atferd som skal gjøre noen til latter eller som viser glede over andre folks skade;
Eksempel
  • bli utsatt for latter og spott

Faste uttrykk

  • spott og spe
    vanære, latter, hån
    • bli til spott og spe;
    • bli hengt ut til spott og spe

spydig

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, opprinnelig fra latin; beslektet med nynorsk spit ‘spott’

Betydning og bruk

som spotter, håner eller fornærmer, ofte ironisk
Eksempel
  • en spydig kommentar;
  • han er spydig og frekk
  • brukt som adverb:
    • hun svarte spydig

spottegjøk, spottegauk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er fæl til å spotte;

gudsbespottelig

adjektiv

Betydning og bruk

som spotter Gud;
Eksempel
  • gudsbespottelig tale

satiriker

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

satirisk person, særlig forfatter;

raljør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk